mandag 15. september 2008

Preken over Mark 4, 26 - 32

SÅKORNETS LOV OG SENNEPSFRØETS MÅLESTOKK
Preken i Mysen korps fredag 10. februar 2006

”Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»
Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det» (Mark 4, 26 – 32).

Slik lyder Herrens ord!

Jesus forteller to forskjellige liknelser i det som er denne søndagens prekentekst. Den ene er en variant av såmannsliknelsen – bonden som sår kornet i tillit til naturens og skaperverkets egne mekanismer og dynamikk. Vi skal stanse for den først.

Jesus må ha vært fascinert av dette motivet – han bruker det flere ganger. Så vidt jeg kan se, kan vi finne tre forskjellige utgaver av denne liknelsen kan i evangeliene, og hver av dem gir nye innfallsvinkler til fortellingen. De er så ulike at det ikke kan være tvil om at Jesus brukte dette motivet flere ganger og med helt forskjellige fortolkninger. Dette gjør såmannsliknelsene spennende, og det gjør hele liknelseslitteraturen mer spennende. Vi må lese Jesu liknelser med et skarpere blikk, avhengig av hvilket evangelium vi leser fra.

Det var nok ikke for ingenting at Jesus gjorde seg bruk av såmannsmotivet på slike forskjellige måter. Det var et bilde som gikk rett inn i folks hverdag den gang det ble brukt første gang, og det er et bilde vi fremdeles er fortrolige med. Det er et bilde som gir mening selv for de av oss som er vokst opp i by og som har bodd i byer gjennom det meste av vårt liv.
Motivet med såmannen gir mening og vi bruker det i vår egen dagligtale. "NN får nå høste det han har sådd”, sier vi i blant om andre mennesker – det gjelder på både godt og vondt. Har de sådd mistro, har og uvennskap, får de høste det, har de sådd glede, omsorg og kjærlighet, får de høste det. Såmenn og såkvinner – vi er det alle, om enn på forskjellige måter.

Fra vår egen kirkehistorie kjenner vi historien om Hans Nielsen Hauge, bondesønnen fra Tune i Østfold som møtte Herren mens han arbeidet ute på åkeren. Det var om våren; kanskje var det nettopp såmannsarbeid han drev han med, der han gikk og nynnet på salmen "Jesus, din søde Forening at smage". Knapt noen slagermelodi, men likevel! I hvert fall var det såmannsarbeid han drev med resten av livet - han sådde Guds ord og han sådde tanker og ideer som fremdeles preger norsk kristenhet, norsk næringsliv og det norske samfunnet.
I mange norske bedehus kan vi se kunstneriske framstillinger av en norsk bonde som går ute på åkeren og sår. Bildet har alltid den samme virkningen på meg. Jeg tenker på såmannsliknelsen og jeg tenker på Hans Nielsen Hauge.

Jeg tror Jesus har vært fascinert av såmannsmotivet. Kanskje var han fascinert av det fordi han så en parallell i det til den gjerningen han selv var satt til å gjøre. Kanskje var han blitt fascinert av det når han som gutt og ung mann hjalp Josef i snekkerverkstedet hans Nasaret. Kanskje hadde han gjennom døråpningen eller vinduet fått øye på en nabo eller en jevnaldrende kamerat ei han kjente fra skolen som gikk ut med såkornsekken sin. Kanskje var det der setningen ble født: "En mann fikk ut for å så...".

Tre ganger kan vi lese i evangeliene at Jesus fortalte en såmannsliknelse. Den vi har lest nå er den korteste av dem, og det er i denne utgaven av såmannsliknelsen det fokuseres mest på mysteriet i det som har med Guds rike og Guds ord å gjøre. ”Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer”, sier Jesus. Såmannen har sådd kornet – det som skjer deretter har han verken kontroll på eller mulighet til å fatte. Det bare vokser fram.

Slik er det med mange ting i livet.
En mann og kvinne som kommer sammen i et kjærlighetmøte. ”De sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og frøet spirer og vokser, men de vet ikke hvordan det skjer.”
En gartner planter et tre. ”Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og treet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer.”
Såkornets lov gjelder både på godt og vondt i livet. Et oppmuntrende eller trøstefullt ord som blir sagt – ”det blir natt og det blir dag, og ordet spirer og vokser, men man vet ikke hvordan det skjer”. En sårende eller kritisk bemerkning som blir sagt – ”det blir natt og det blir dag, og ordet spirer og vokser, men man vet ikke hvordan det skjer”.
Et enkelt vitnesbyrd blir båret fram – et ord om Jesus, et ord om Guds nåde. ”Man sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og vitnesbyrdet spirer og vokser, men man vet ikke hvordan det skjer.”
Ofte tenker man ikke over den rekkevidden av de ord man sier eller de handlinger man gjør. Men såkornets lov tilsier at det har en rekkevidde – det får konsekvenser.

Og for riktig å understreke dette, forteller Jesus en liknelse til. Det er liknelsen om sennepsfrøet.
Det er også en liknelse Jesus brukte flere ganger, ja, faktisk enda oftere enn den om såmannen. Fem ganger bruker han sennepsfrøet som eksempel. I prekenteksten for forrige søndag – vingårdssøndagen - leste vi hvordan han brukte sennepsfrøet som en målestokk på troen. I denne liknelsen bruker Jesus sennepsfrøet som målestokk på Guds rike.

La oss holde fast på det begrepet: Sennepsfrøets målestokk!
Sennepsfrøets målestokk sier oss noe om at våre begreper om stort og lite, mye og lite, ikke gjelder i Guds rike.

Det finnes store frø i naturens verden. En potet. Ei nøtt. Dette er frø som vi ikke har problemer med å se eller kjenne igjen. Men det er ikke slike store frø som er Gudsrikets målestokk. Derfor bruker Jesus det minste av alle frø som modell. Tro som et sennepsfrø! Det er sprengkraft i et slikt bilde. Det er helt bevisst at Jesus velger dette bildet. Han avviser at tro har med volum å gjøre. Ingen skal kunne si: ”Jeg har tro som ei eikenøtt” eller ”Jeg har tro som ei kokosnøtt”. Det er sennepsfrøet som er troens målestokk. Tro er tro. Det blir meningsløst, sett i lyset av sennepsfrøet, å snakke om en stor eller liten tro. Tro er tro. Tro er ingen kraftprestasjon.

”Hva skal vi sammenligne Guds rike med? (…) Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster”.
Salmedikteren Grundtvig sier det slik:
Vidunderligst av alt på jordEr Jesu Kristi rike.Dets herlighet er og så stor, At det har ingen like.
Usynlig vel som sjel og sinn,Det nemt dog er å kjenne.Alt som en by på bergetind,Det sees til verdens ende.
Såkornets lov og sennepsfrøets målestokk. Det er stikkordene for både kirkevekst og åndelig vekst for den enkelte av oss.


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
Én sann Gud fra evighet til evighet

Amen

Ingen kommentarer: