Prekenteksten for denne andre søndagen i pinse finner vi hos profeten Esekiel, i det 36. kapittel, versene fra 25 til 29, og vi leser i Jesu navn:
«Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.
Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Jeg befrir dere fra all urenhet. Så kaller jeg kornet fram og gjør grøden stor; jeg gir dere ikke sult».
Slik lyder Herrens ord!
Vi skrev desember 1967.
Til min 14-årsdag et halvt år før hadde foreldrene mine kjøpt en reiseradio til meg, en Kurér, og den lyttet jeg ofte på om kvelden før jeg la meg til å sove, og om morgen, mens jeg gjorde meg i stand til å gå på skolen.
Denne morgenen, jeg vil tro datoen var 3. desember, handlet den første og viktigste nyhetsmeldingen om at det dagen før, 2.desember, var blitt foretatt en hjertetransplantasjon ved et sykehus i Johannesburg i Sør-Afrika. Sykehuset het tilmed «Den gode samaritans sykehus».
Man hadde hørt om nyretransplantasjoner, men hjerter var noe helt nytt.
Den første pasienten døde etter noen få uker, men den neste levde i over et år, og i dag er hjertetransplantasjoner blitt en forholdsvis vanlig operasjon. Den første transplantasjonen ved et norsk sykehus skjedde i 1982, og den pasienten – en ung kvinne – levde fortsatt 20 år senere, og lever for alt jeg vet den dag i dag – 40 år senere.
Et nytt hjerte!
Mange av oss vokste opp med fortellingen «Mio, min Mio», enten det var gjennom hørespill i lørdagsbarnetimen eller vi leste – eller fikk lest av andre - Astrid Lindgrens bok fra 1954.
«Mio, min Mio» er fortellingen om gutten den svenske gutten Bosse som vantrivdes så fælt i fosterhjemmet der han bodde, men som så fikk vite at egentlig var han en prins; han var sønn av kongen i Landet i det fjerne. Da han kom dit, måtte han kjempe mot den onde ridder Kato; herskeren som hadde et hjerte av stein.
Å ha «et hjerte av stein» er et uttrykk vi kjenner igjen fra ordtakenes verden. Da handler det om å ha et hardt, ufølsomt hjerte, et hardt, ufølsomt sinn.
Vi leste i bibelteksten; det er Herren som sier gjennom profeten: «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet».
Fortellingen om Mio er breddfull av bibelsk symbolikk.
Om den onde ridder Kato, som bokstavelig talt hadde et hjerte av stein, heter det at det bare er en som selv er av kongelig ætt som kan overvinne ham. Det er derfor det er så viktig å hente prins Mio tilbake til Landet i det fjerne. Som kongesønn var han den eneste som kunne overvinne den onde ridderen.
Evangeliet handler også om en kongesønn som vant over ondskapens herre!
Fra litteraturen til den virkelige verden:
Min mor var sykepleier, og arbeidet blant annet ved barneklinikken på Rikshospitalet. Her hadde hun en opplevelse hun ofte kom tilbake til:
En av pasientene hennes var en lite gutt.
Han hadde gjennomgått en alvorlig hjerteoperasjon, og da han under legevisitten fikk vite at her sto mannen som hadde operert ham, var det én ting han måtte få rede på: Om legen hadde sett Jesus i hjertet hans.
De andre i legevisittfølget holdt kanskje pusten noen øyeblikk. Hva svarer en medisiner på et slikt spørsmål?
Men legen var en klok lege som forsto at et barnehjerte er langt mer enn bare en muskel.
Om han hadde sett Jesus i guttens hjerte? -Ja, det gjorde jeg, sa han.
Teksten enda en gang: «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem».
Et nytt hjerte!
En ny ånd!
Rodney Smith het en gutt av sigøynerslekt som vokste opp i England. Da han var 16 år gammel ble han omvendt. Da han ble spurt hvordan han kunne vite at han var blitt født på nytt, svarte han: -Hjertet mitt ble så varmt!
Jeg vet ikke hvordan hjertet hans – i overført betydning - hadde vært før, men da han tok imot Jesus, skjedde det noe i hans indre.
Rodney Smith ble en verdenskjent evangelist. I kirkehistorien er han kjent som «Gypsy Smith» - sigøyneren Smith. Han vant tusenvis av mennesker for Kristus gjennom sin forkynnelse.
Det begynte med en erfaring av at hjertet hans ble så varmt.
Ikke alle opplever det på samme måte. Men de som har følt at det skjedde noe i hjertet deres, har i hvert fall ikke følt at det ble kaldt eller hardt. Og dersom hjertet var kaldt og hardt fra ført, fikk de et nytt hjerte da de tok imot Jesus.
Vi kjenner vel denne sangen:
«Da Jesus i hjertet kom inn
ble det liv i min sjel, nå er all ting blitt vel
for Jesus i hjertet kom inn.»
I brevet til Hebreerne leser vi: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde» (3, 7).
I den forrige bibel-oversettelsen het det: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter».
«Forherdelse» er et ord som vi må kunne si er gått ut av bruk. Det hørte hjemme i det kristelige språket, og det handlet om det som vi har snakket om nå: Å lukke sitt hjerte for Guds ord; stenge Guds ånd ute, være hard og uforsonlig, det være seg mot andre mennesker eller mot Gud selv.
Men Herren ønsker å ta bort det hjertet som har forherdet seg.
Han ønsker i stedet å gi et lydhørt hjerte, et varmt hjerte, et hjerte som både kan motta og gi videre kjærlighet og tilgivelse.
Et nytt hjerte!
En ny ånd!
Profeten Esekiel er ikke den eneste i Det gamle testamente som er opptatt av hjertet.
I Ordspråksboka 4 leser vi: «Min sønn, lytt når jeg taler, vend øret til mine ord! Slipp dem aldri av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte» (v. 20-21). Og videre: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (v. 23).
Vi har den sterke bønnen fra kong Davids i Salme 51:
«Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!
Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din Hellige Ånd!»
Jeg gikk inn på bibel.no og søkte på ordet «hjerte».
Noe nøyaktig antall treff fikk jeg ikke vite, bare at det var over tusen.
Så søkte jeg på Det gamle testamente alene; her var det også over tusen treff.
Først da jeg kun søkte på Det nye testamente, fikk jeg et håndterbart antall treff: 188
.
Bibelen er jo ingen lærebok i kardiologi; de mer enn tusen treffene handler alle – eller de aller fleste – om hjertet som metafor, om hjertet som stedet for følelser, men også for vilje og forstand.
I Frelsesarmeen har vi en sang: «Hjerter er det verden trenger, rene hjerter, døpt med ild»; vi har sunget den i gudstjenesten vår allerede.
Han som skrev den het John Lawly. Senere i år er det 100 år siden han døde. Han var en av William Booths nære medarbeidere. Blant annet ble han brukt som solist i generalens møter.
Men han skrev også sanger selv, og dette er en av dem: «Wanted: Hearts baptized with Fire» heter den på engelsk.
H.A. Tandberg oversatte den til norsk.
Man skal ha slitt litt med å finne en god melodi til denne sangen, helt til Klaus Østby, Frelsesarmé-musikkens «far», oppdaget at den kunne jo synges til den tonen Beethoven hadde laget til Schillers tekst «Ode til gleden», og som var en del av den siste satsen i Beethovens niende symfoni.
«Hjerter er det verden trenger,
rene hjerter, døpt med ild.
Hjerter som ei «jeg»-et stenger, som sin Mester tjene vil».
Et nytt hjerte.
Et hjerte, døpt i ild.
«Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem».
I sannhet: Slik lyder Herrens ord!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud, fra evighet til evighet.
