Preken for Kristi kongsdag/Domssøndagen
Holdt i Nersten Bedehus onsdag 21. november 2018
Prekenteksten for kommende søndag finner vi i Matteus-evangeliet, det 25. kapittel og de 13 første versene, i Jesu navn:
«Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.» «Nei», svarte de kloke, «det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!»
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke».
Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen».
Slik lyder Herrens ord!
Det er et sangvers som melder seg når man leser denne bibelteksten:
«Vi må ferdige stå,
brudedrakten ha på
og med olje i lampe og kar.
Snart så lyder det bud:
Du skal møte din Gud,
Du skal se ham som sonoffer var!»
Det er det andre verset i en sang av predikanten og sangforfatteren Ole Brattekaas (1863 – 1916). Den mest kjente sangen hans er nok «Ren og rettferdig, himmelen verdig». Jeg refererer ofte til den som «en lovsang i moll» - det går på tonen, ikke teksten.
Sangen verset jeg nevnte er hentet fra, har tre vers i alt. Jeg synes nok dette verset er det beste av de tre.
«Olje i lamper og kar» - de ordene er på mange måter kjernen i denne lignelsen som Jesus fortalte. Lignelsen om brudepikene. Den går inn i en slags syklus med lignelser og undervisning som Jesus gir om det vi kan kalle «de siste tider». Dette utgjør kapittel 24 og 25 i Matteus-evangeliet, og her finner vi blant annet lignelsen om fikentreet, om huseieren og tyven, om den tro og utro tjener og den om talentene. Den, sammen med denne, er nok de mest kjente av disse.
Lignelsen om brudepikene, altså.
Jeg har lest mange bibelkommentarer, blant annet om denne lignelsen, og noen av dem går veldig langt i detaljer om hva slags funksjon brudepikene hadde ved et bryllup; hva det ble forventet av dem og så videre. Jeg vil ikke gå inn i noe av dette, men heller prøve å si noe om kjernen i denne lignelsen.
Når Jesus fortalte lignelser, hentet han sitt materiale fra folks hverdagsliv. Fra såmannsarbeid, fra fiske, fra handel, fra husarbeid.
Om et bryllup ikke er en hverdagshendelse for de fleste av oss, sånn for vår egen del, er det noe som skjer såpass ofte at vi har et forhold til det. Et bryllup involverer gjerne mange. Enda mer var det slik på Jesu tid, da et bryllup var noe som engasjerte hele lokalmiljøet. Så når Jesus fortalte en lignelse som tok utgangspunkt i et bryllup, snakket han om noe som tilhørerne kjente til; noe de var fortrolige med. De kjente kodene. De kjente rollene.
Men det er altså en lignelse. Det er en fortelling som skal si noe om noe annet.
«Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker…».
Lignelsen skal si noe – ikke om det å arrangere bryllup, men om himmelriket. Og rammen rundt den undervisningen Jesus gir i disse kapitlene er hva som skal skje når alle ting går mot sin avslutning.
I teologien er det et begrep som kalles «brudemystikken». Det er når man arbeider med tekster som beskriver den kristne menighet som en brud og Kristus selv som brudgom. Dette er en av de tekstene.
Og et viktig punkt både i denne og andre tekster innenfor det samme tekstuniverset, om vi kan bruke det ordet, er dette: Å være våken når brudgommen kommer.
Vi leste i teksten:
«Men ved midnatt lød et rop:- Brudgommen kommer! Gå og møt ham!»
Ingen av de ti brudepikene var våkne da dette ropet lød. De hadde sovnet. Brudgommen drøyde; kanskje tenkte de at han somlet. Og så sovnet de.
Noen av oss har nok hørt: Vi må være våkne, som de fem kloke brudepikene.
Men ingen av dem var våkne. Alle sov. Og alle ble vekket opp av det samme ropet: «Brudgommen kommer!»
Forskjellen mellom de fem kloke og de fem ikke fullt så kloke lå altså ikke i at den ene gruppen sov og den andre var våken.
De sov alle ti!
Og alle ti ble vekket av det samme ropet.
Forskjellen lå i at mens fem av dem fremdeles hadde olje på lampene sine og derfor kunne tenne den fakkelen de skulle møte brudgommen med, hadde de andre fem ikke denne oljen. Deres lamper lot seg ikke tenne. De sloknet.
Og der møter vi en ny utfordring med denne teksten.
Hvordan skal dette med oljen forstås?
Jeg har hørt dette forklart med at «oljen er et bilde på Den Hellige Ånd».
Ja vel?
Blir teksten noe enklere av det?
Betyr det at halvparten av de som kaller seg kristne, fem av ti, ikke har del i Den Hellige Ånd?
Det er kanskje de som vil si det, men jeg er ikke en av dem. For det å være en kristen, er da vitterlig å være født på ny - ved Den Hellige Ånd?
Jesus fortalte flere lignelser om det vi i dag tenker på som det kristne fellesskapet.
Han fortalte om fiskenoten, og om hvordan den gode fisken og den dårlige ble skilt fra hverandre etter at noten var dratt på land.
Han fortalte om ugresset i åkeren der god sæd og dårlig sæd fikk vokse opp sammen, og ved innhøstingen ble ugresset skilt fra den gode grøden og ugresset ble brent opp.
Disse lignelsene skiller seg likevel ut fra lignelsen om brudepikene.
For mens lignelsene om fiskenoten og ugresset i åkeren kan, om man vil, åpne for en slags forståelse om at det er tilfeldighetene som avgjør hva som skiller det ene fra det andre; for ugresset kan jo ikke hjelpe for at det er ugress og ufisken kan ikke hjelpe for at den er ufisk, åpner lignelsen om brudepikene for noe helt annet.
Den handler om det å være forberedt.
Det ser vi også i den formaningen som lignelsen avsluttes med: «Våk da! For dere kjenner ikke dagen eller timen!»
Lignelsen om brudepikene handler altså om å være forberedt. Om å være forberedt på at Jesus skal komme igjen.
Jeg leste en gang om en kvinne som hadde vært til et møte der taleren hadde snakket om dette at Jesus skal komme igjen. Etter møtet spurte hun ham: - Betyr det du sa i talen at Jesus kan komme igjen i morgen?
- Nei, svarte taleren. – Det betyr at han kan komme igjen i kveld.
Den kristne kirke har alltid ventet på Jesu gjenkomst.
Paulus ventet på Jesu gjenkomst; han var sikker på at det ville skje i hans levetid. Senere har generasjon etter generasjon ventet på Jesu gjenkomst. Det har vært kristne som har regnet ut nesten på dagen når dette skulle skje.
Det har vært skrevet tykke og bindsterke verk om «Tegnene i tiden».
Jeg leste i en periode noen av dem, men jeg har lagt dem vekk. Jeg er mer og mer kommet til dette: Han får komme når han kommer!
Jeg er ikke opptatt av når han kommer, men jeg tror at han kommer.
Men på et tidspunkt kommer ropet til å lyde: Brudgommen kommer! Gå ham i møte!
«Se, han kommer!
Jesus kommer!
Fikentreet står i blommer!
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn…»
Ære være Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd,én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen!
