Er du den som skal komme?

Andakt på formiddagssamling i Grimstad korps, onsdag 14. desember 2022

Andaktsordet for denne samlingen har jeg hentet fra Matteus-evangeliets 11. kapittel, fra vers 2 til 11; det er prekenteksten for 3. søndag i advent:

I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»
Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.

Slik lyder Herrens ord!

En ansatt i en misjonsorganisasjon var blitt sendt ut på flyplassen for å møte en gjest fra et annet land. Ingen kjente denne gjesten eller visste hvem han var, så de bestemte seg for å lage en plakat med navnet hans på, og så håpet de han ville se den når han kom fram bak sperringene.
Navnet hans?
Det viste seg å være Jesus.
Så sto han som skulle ta imot gjesten på flyplassen med en plakat der det sto «Jesus».
Hver gang en ny gruppe dukket opp, løftet han den og holdt den fram.
Til slutt skal en eldre dame han sagt høflig til misjonsmedarbeideren: – Det ser visst ikke ut til at han kommer i dag, du!

Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
I sommer var det 50 år siden jeg fikk min første ordre som frelsesoffiser.
Den lød til Rjukan, der jeg skulle være assistent ved Frelsesarmeens korps.
I år er det også 50 år siden de norske velgerne skulle avgjøre om Norge skulle gå inn i det mange ennå kalte «Fellesmarkedet» eller EEC. Etter hvert ble det EF og så EU.
Jeg var akkurat ett år for ung til å avlegge stemme det året, men jeg fikk jo med meg debatten, for ikke å si debattene.
For det var flere debatter. En av dem handlet om nettopp dette: Når skal Jesus komme igjen? Hadde en slik utvidelse noe å si med tanke på Jesu gjenkomst?
Mange trodde det i 1972.
På Rjukan var det veldig mange som trodde det, og jeg merket at alt dette fokuset på Jesu gjenkomst og tidenes ende gjorde noe med meg, og det var ingen god følelse.
Tidligere i høst skrev jeg en artikkel om dette i Vårt Land: «Han kom ikke likevel».

Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
Det var Jesus som fikk dette spørsmålet, og den som spurte var hans egen slektning: Døperen Johannes.
Det var mange som ventet på Jesus før han kom første gang. Døperens foreldre var to av dem.
Også i dag er det mange som venter på at Jesus skal komme, men de – eller vi - venter på at han skal komme for andre gang.
Mange har også ment å kunne identifisere Messias – Frelseren – Jesus, og ment de kunne bestemme tidspunktet for når han kommer. Det er oppstått hele bevegelser med et slikt formål; vi kaller dem ofte for «sekter».

Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
Døperen Johannes mente at han kunne være trygg i sin sak den dagen han sto ved Jordans bredd og pekte: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1, 29).
Men nå satt han fengslet, og fengslet ble han usikker.
Derfor sendte han bud og Jesus og spurte: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
Teksten gir oss Jesu svar, men vi vet ikke hvordan Johannes reagerte på svaret.
Trolig ble han glad og lettet. Jo, Jesus var den lovede Messias!

Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
For noen år siden var det en amerikansk pastor som mente han hadde fått vite når Jesus skulle komme igjen. Det skulle skje på en bestemt søndag.
Sekretæren hans ble spurt hva hun tenkte om det. «Jeg tenker at jeg kommer på jobb på mandag som vanlig», svarte hun.
Jeg liker det svaret!
Vi vet at Jesus kommer, men ikke når han kommer.
Når det skjer, vil vi kjenne ham igjen.
Han kom den gangen for to tusen år siden.
Han skal komme igjen en dag.
Men i spennvidden mellom disse to kan vi si til hverandre: Ja, han kom; jo han kommer igjen, men han er her nå.
Sammen med oss.
Sammen med alle som tror på ham.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd; én sann Gud, fra evighet og til evighet.
Amen

Huset med de mange rom

Andakt på adventsamling i Arendal korps,
2. søndag i advent, 4. desember 2022

Denne andaktsteksten finner vi hos evangelisten Johannees, i det 14. kapittel og de fire første versene; i Jesu navn:
«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

Slik lyder Herrens ord!

I
Mange rom!
For mer enn 20 år siden besøkte jeg Gravkirken i Jerusalem.
Der var det også mange rom; både små og store.
Ett av de små, kanskje det aller minste, tilhørte en liten, koptisk retning som jeg for min del aldri hadde hørt om.
De hadde fått seg tildelt dette vesle kapellet.
Her søkte vi inn, en liten gruppe norske kristne som var sammen om dette besøket.
Og mens vi sto der, begynte en av oss å synge et vers av «Navnet Jesus blekner aldri».

Det var mye lyd i den store kirken; mange folk som både snakket, bad og kanskje sang også.
Som vi gjorde.
Et lite rom i en stor kirke.
I Herrens hus er det mange rom, både små og store, på samme måte som kristne samles i store og små kirker.
Men i dem alle er det mennesker med det samme vitnesbyrdet: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann».

II
Mange rom!
Jeg leste en gang om en mann bygde et hus med sju rom.
Seks av dem overlot han til en hjemløs familie på betingelse av at de alltid holdt det sjuende klart for huseieren, og holdt det rent og ordentlig.
Lenge holdt de denne avtalen, men så begynte de å bruke det sjuende rommet selv, og til slutt nektet de huseieren adgang dit.
Det er en legende, men som alle legender har den i seg en kjerne av sannhet.
De fleste – alle? – kulturer deler sin tid inn i tidsbolker á sju dager.
Bibelens skapelsesberetning gir sin forklaring på hvorfor det er slik; andre har kanskje andre forklaringer.
Det skal ha vært forsket på at fordelingen 6:1 faktisk er en sunn rytme for arbeid og hvile.
Presten og forfatteren Karsten Isachsen sa på 1970-tallet at mange har sluttet å helligholde hviledagen, i stedet hvileholder de helligdagen.
Nå gjør mange ingen av delene.
Hviledagen/helligdagen er blitt en dag som alle andre.
Huseieren nektes adgang til det sjuende rommet.

III
Mange rom!
Det er en barndomsopplevelse som sitter i hukommelsen: Vi hadde flyttet fra ett rom og kjøkken i Vika til fem rom og kjøkken på Frogner. Med ganger, bad og kjøkken var det i alt 12 rom i den store, men nedslitte leiligheten; god plass til en familie på fem.
Så jeg vokste opp i et hjem med mange rom!
Vi bodde der på Frogner i ti år.
Men samtidig: Jeg bor der ennå - i Fars hus, huset med de mange rom.

Jeg leser Jesu ord om de mange rom som en tekst om mangfoldet i Guds rike.
Jeg leser det som et vitnesbyrd om at det er plass til alle i Guds rike – «i min Fars hus».
Men for å finne veien dit, må man slå følge med han som sier han er veien dit.
Det er Jesus selv.
Jeg tror det er mange veier til «Fars hus» i den forstand at noen av oss vokste opp med troen på Jesus, mens andre har møtt ham på forskjellige stadier i livet og i forskjellige sammenhenger.
Men veien heter Jesus, enten man slår inn på den fra en sidevei, et veikryss eller tenker at han har vært veien hele tiden.

IV
Mange rom!
I engelske oversettelser er det ikke bare mange rom i Fars hus, men «mansions».
Det oppdaget jeg første gang da jeg som tenåring hørte Elvis synge «In my Father’s House are many Mansions».
Da snakker vi hus.
Noen norske oversettelser bruker ordet «boliger» i stedet for rom.

Jesus snakket om Fars hus og de mange rom inn i en kultur der «fars hus» rommet hele storfamilien, og hvor huset ble utvidet etter hvert som svigerbarn og barnebarn kom til.
Her er også en nøkkel til å forstå denne teksten: Jesus snakker ikke om kjernefamilien, men om hele slekten.
Ikke bare den kristelige kjernefamilien i betydningen den menigheten eller bevegelsen som akkurat jeg tilhører, men hele den kristne slekten; kall det gjerne «den universelle kirke».

Guds rike har alltid vært en mangfoldig hage.
Dette mangfoldet er en berikelse.
Hele skaperverket forteller om mangfold.
Den kristne kirke er ikke noe unntak.
Jeg ser ikke på de mange ulike kirkesamfunnene som noe problem – jeg ser på det som en ressurs.
Jeg ser på det som et uttrykk for mangfold, et uttrykk for romslighet.
Ja, i sannhet: I vår Fars hus er det mange rom!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd; én sann Gud, fra evighet og til evighet!

Amen