GUDS ADRESSE
Preken i Golgatamøte på Frelsesarmeen i Askim
Fredag 14. april 2006
Vi er samlet til Golgata-møte på Frelsesarmeen i formiddag. Golgata har vært i fokus både for sanger og tekster. Vi synger mye om Golgata i Frelsesarmeen. ”Se fra Golgata kors skinner lyset for deg, og fra synden kan du nå bli fri. Når i mørket du står og du lyset attrår, se på korset, det lyser for deg!” Slik heter det i Herberth Booths sang fra 1884.
De fleste av oss har vært med og sunget omkvedet ”Herlige Golgata! Der synden ble sonet og gjelden betalt – herlige Golgata!”
For mange år siden - før jeg ble frelsesoffiser - var jeg elev ved en bibelskole, og der ble dette koret nærmest brukt til skrekk og advarsel. Slik kunne man ikke synge! Golgata var jo ikke noe herlig sted, ble det sagt. Og kanskje er det rett – fra én side sett.
Hva er nå dette Golgata?
Det var en høyde utenfor Jerusalem.
Man er faktisk litt usikker på hvor den egentlig lå. Den eldste tradisjonen går ut på at det lå der Gravkirken ligger i dag. Men det finnes også et sted som kalles ”Gordons Golgata”, der en engelsk general på 1800-tallet fant en høyde og omgivelser som han mente stemmer med den beskrivelsen som gis i evangeliet.
Jeg har vært begge steder, og jeg har takket Gud begge steder. Takket Gud for Golgata. Takket Gud for frelsesverket. Takket Gud for det som skjedde på Golgata.
Og det som skjedde på Golgata, det skal vi lese om nå, i en tekst fra Det gamle testamente. Vi leser i Jesu navn fra profeten Jesaia, kapittel 53, de ti første versene:
Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart? Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn. Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse. De gav ham en grav blant ugudelige, hos en rik mann, da han var død, enda han ikke hadde gjort noen urett, og det ikke fantes svik i hans munn. Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang.
Slik lyder Herrens ord!
Han er såret for våre overtredelser…
Sammen med Salme 23 er dette kanskje den kjæreste teksten fra Det gamle testamente for kristne mennesker. ”Evangeliet i Det gamle testamente” er dette verset blitt kalt. Vi kan lese denne teksten og vite at den beskriver det som skulle skje på Golgata mer enn 500 år senere. Men når vi leser den, er det nesten som å lese et referat av det som skjedde. Han er såret for våre overtredelser. Han er knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
Evangeliet i Det gamle testamente.
En Golgata-tekst fra profeten Jesaia.
Det er bare én annen tekst den nær sagt kan sammenliknes med – holdes opp mot – når det gjelder å gi et konsentrat av det kristne evangelium, og det er Johannes 3, 16. ”Den lille bibel!” ”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn den eneste for at hver den som tror på ham ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv.”
Som ung frelsessoldat fikk jeg det råd en gang å lese begge disse versene på en bestemt måte. I Jes 53,5 skulle jeg bytte ut ”vi” og ”våre” med mitt eget navn, og i den lille bibel skulle jeg gjøre det samme med ordene ”verden” og ”hver den”. Gjør det når du kommer hjem i dag. Les evangeliet i Det gamle testamente på den måten. Les den lille bibel på den måten. La begge tekstene minne deg om Golgata. La begge tekstene minne deg om korset.
For det er der vi er!
Golgata!
Korset!
”På Golgata sto det et kors – Jesus hang på det korset.”
Der er vi i dag.
”I hagen var det en grav – Jesus lå i den graven.”
Dit kommer vi i løpet av denne dagen.
Barnesangen fortsetter, den skynder seg videre til påskemorgen, men vi er ikke der ennå. Jesus henger på korset på Golgata. Når vi går til ro i kveld, ligger han i graven i hagen.
Derfor representerer langfredagen og Golgata og korset på mange måter paradoksene i troen. Det nytter ikke å ta lett på langfredagen. Det nytter ikke å ta lett på Golgata. Det nytter ikke å ta lett på korset. Det er ikke så lett å tenke ”glad-kristendom” på en langfredag.
Alle de andre dagene? Ja! I hvert fall nesten alle de andre dagene! Men på langfredag?
Langfredag er regnskapets dag.
Golgata er regnskapets sted.
Langfredag er oppgjørets dag.
Golgata er oppgjørets sted.
Langfredag er dagen da prisen ble betalt. Den prisen ble betalt på Golgata! Den prisen heter korset.
La oss ta den sentrale verset – Jes 53,5 – en gang til: Det forteller oss noe om prisen. Det sier noe om at det kostet: ”Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom”.
Såret – knust – straff – sår.
En høy pris.
En høy pris for – ”at vi skulle ha fred”.
En høy pris for at – ”ved hans sår har vi fått legedom”.
En pris han var villig til å betale.
Vil du lære Jesus å kjenne?
Da må du se på korset på Golgata. Da må du se på ham som henger der.
Vil du vite hvordan Jesus er?
Da må du lytte til det han sier mens hans henger på korset. Hvem er det han er opptatt av? Det er de andre. Det er sin mor. Den er han som henger på korset ved siden av. Det er de som ler av ham, håner og spotter: ”Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!”
Én enkelt gang nevner han sine egne behov: At han var tørst!
Én enkelt gang bryter angsten igjennom: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Men det hele munner ut i en tillitserklæring til Faderen: ”I dine hender overgir jeg min ånd.” Det kunne han si, for han visste at nå var det fullbrakt. Han hadde gjort det han kom for å gjøre. Han hadde betalt prisen. ”Straffen ble lagt på ham, for at vi skulle få fred.”
Vil du vite hvor du kan finne Jesus?
Du finner ham på korset.
Det er det eneste stedet du kan finne ham.
Korset er Guds adresse på jorden.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen
Preken i Golgatamøte på Frelsesarmeen i Askim
Fredag 14. april 2006
Vi er samlet til Golgata-møte på Frelsesarmeen i formiddag. Golgata har vært i fokus både for sanger og tekster. Vi synger mye om Golgata i Frelsesarmeen. ”Se fra Golgata kors skinner lyset for deg, og fra synden kan du nå bli fri. Når i mørket du står og du lyset attrår, se på korset, det lyser for deg!” Slik heter det i Herberth Booths sang fra 1884.
De fleste av oss har vært med og sunget omkvedet ”Herlige Golgata! Der synden ble sonet og gjelden betalt – herlige Golgata!”
For mange år siden - før jeg ble frelsesoffiser - var jeg elev ved en bibelskole, og der ble dette koret nærmest brukt til skrekk og advarsel. Slik kunne man ikke synge! Golgata var jo ikke noe herlig sted, ble det sagt. Og kanskje er det rett – fra én side sett.
Hva er nå dette Golgata?
Det var en høyde utenfor Jerusalem.
Man er faktisk litt usikker på hvor den egentlig lå. Den eldste tradisjonen går ut på at det lå der Gravkirken ligger i dag. Men det finnes også et sted som kalles ”Gordons Golgata”, der en engelsk general på 1800-tallet fant en høyde og omgivelser som han mente stemmer med den beskrivelsen som gis i evangeliet.
Jeg har vært begge steder, og jeg har takket Gud begge steder. Takket Gud for Golgata. Takket Gud for frelsesverket. Takket Gud for det som skjedde på Golgata.
Og det som skjedde på Golgata, det skal vi lese om nå, i en tekst fra Det gamle testamente. Vi leser i Jesu navn fra profeten Jesaia, kapittel 53, de ti første versene:
Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart? Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn. Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse. De gav ham en grav blant ugudelige, hos en rik mann, da han var død, enda han ikke hadde gjort noen urett, og det ikke fantes svik i hans munn. Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang.
Slik lyder Herrens ord!
Han er såret for våre overtredelser…
Sammen med Salme 23 er dette kanskje den kjæreste teksten fra Det gamle testamente for kristne mennesker. ”Evangeliet i Det gamle testamente” er dette verset blitt kalt. Vi kan lese denne teksten og vite at den beskriver det som skulle skje på Golgata mer enn 500 år senere. Men når vi leser den, er det nesten som å lese et referat av det som skjedde. Han er såret for våre overtredelser. Han er knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
Evangeliet i Det gamle testamente.
En Golgata-tekst fra profeten Jesaia.
Det er bare én annen tekst den nær sagt kan sammenliknes med – holdes opp mot – når det gjelder å gi et konsentrat av det kristne evangelium, og det er Johannes 3, 16. ”Den lille bibel!” ”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn den eneste for at hver den som tror på ham ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv.”
Som ung frelsessoldat fikk jeg det råd en gang å lese begge disse versene på en bestemt måte. I Jes 53,5 skulle jeg bytte ut ”vi” og ”våre” med mitt eget navn, og i den lille bibel skulle jeg gjøre det samme med ordene ”verden” og ”hver den”. Gjør det når du kommer hjem i dag. Les evangeliet i Det gamle testamente på den måten. Les den lille bibel på den måten. La begge tekstene minne deg om Golgata. La begge tekstene minne deg om korset.
For det er der vi er!
Golgata!
Korset!
”På Golgata sto det et kors – Jesus hang på det korset.”
Der er vi i dag.
”I hagen var det en grav – Jesus lå i den graven.”
Dit kommer vi i løpet av denne dagen.
Barnesangen fortsetter, den skynder seg videre til påskemorgen, men vi er ikke der ennå. Jesus henger på korset på Golgata. Når vi går til ro i kveld, ligger han i graven i hagen.
Derfor representerer langfredagen og Golgata og korset på mange måter paradoksene i troen. Det nytter ikke å ta lett på langfredagen. Det nytter ikke å ta lett på Golgata. Det nytter ikke å ta lett på korset. Det er ikke så lett å tenke ”glad-kristendom” på en langfredag.
Alle de andre dagene? Ja! I hvert fall nesten alle de andre dagene! Men på langfredag?
Langfredag er regnskapets dag.
Golgata er regnskapets sted.
Langfredag er oppgjørets dag.
Golgata er oppgjørets sted.
Langfredag er dagen da prisen ble betalt. Den prisen ble betalt på Golgata! Den prisen heter korset.
La oss ta den sentrale verset – Jes 53,5 – en gang til: Det forteller oss noe om prisen. Det sier noe om at det kostet: ”Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom”.
Såret – knust – straff – sår.
En høy pris.
En høy pris for – ”at vi skulle ha fred”.
En høy pris for at – ”ved hans sår har vi fått legedom”.
En pris han var villig til å betale.
Vil du lære Jesus å kjenne?
Da må du se på korset på Golgata. Da må du se på ham som henger der.
Vil du vite hvordan Jesus er?
Da må du lytte til det han sier mens hans henger på korset. Hvem er det han er opptatt av? Det er de andre. Det er sin mor. Den er han som henger på korset ved siden av. Det er de som ler av ham, håner og spotter: ”Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!”
Én enkelt gang nevner han sine egne behov: At han var tørst!
Én enkelt gang bryter angsten igjennom: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Men det hele munner ut i en tillitserklæring til Faderen: ”I dine hender overgir jeg min ånd.” Det kunne han si, for han visste at nå var det fullbrakt. Han hadde gjort det han kom for å gjøre. Han hadde betalt prisen. ”Straffen ble lagt på ham, for at vi skulle få fred.”
Vil du vite hvor du kan finne Jesus?
Du finner ham på korset.
Det er det eneste stedet du kan finne ham.
Korset er Guds adresse på jorden.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar