Preken over 1 Kor 12, 27 - 31

PREKEN PÅ FELLESMØTE I ASKIM, SØNDAG 16. JULI 2006
APOSTELDAGEN

Denne søndagen kalles aposteldagen. Det er en dag der vi fokuserer på oppdraget, på oppdragsgiveren og på den eller de som oppdraget dis til.
Vi har allerede lest to tekster som fokuserer på dette.
Vi har hørt lest teksten fra Jeremia om Herrens kall til ham. ”Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale.”
Og vi har hørt lest teksten om Peter bekjennelse: Jesus som spør: - Og dere? Hvem sier dere at jeg er? Og Peter som svarer: - Du er Messias, den levende Guds Sønn. Den tredje og siste teksten vår, prekenteksten, henter vi fra 1 Kor 12, 27 – 31, og vi leser den i Jesu navn:

”Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer. I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!”

Slik lyder Herrens ord!

Kristi kropp - lemmene på Kristi kropp.

Noe av det første som slo meg da jeg skulle forberede denne prekenen, var at denne preken skal jeg holde i et fellesmøte. I en gudstjeneste der kristne fra alle kirker og menigheter i Askim kommer sammen, slik vi gjør det hver søndag, hver sommer. Det er en fin tradisjon, og jeg synes den er vel verd å bevare.
Jeg synes mangfoldet i Guds rike er en berikelse. I hvert fall så lenge mangfoldet tar utgangspunkt i det vesentlige og i det som samler. Kristi kropp. Lemmer på Kristi kropp, men det finnes bare én kropp.
Jeg har lyst til å si dette rent innledningsvis i prekenen, ikke fordi jeg leser denne teksten som en tekst til forsvar for de mange kirkesamfunn, men fordi det ligger meg på hjertet som et kristent, moderne menneske, som en som er født inn i dette mangfoldet, som har vokst opp med det og som har lært å bli glad i det.

Kristi kropp - lemmer på Kristi kropp.

Hadde vi lest tidligere i kapitlet, ville vi sett hvordan Paulus bygger opp dette bildet. Han nevner en rekke av lemmene ved navn, og hvordan de kan settes opp mot hverandre. Foten kan settes opp mot hånden, øret kan settes opp mot øyet, sanser kan settes opp mot sanser.
Slik skal det ikke være, slår Paulus fast. Det er ikke de enkelte lemmene som er viktige, sier han – det er kroppen. Det er helheten.

”Dere er Kristi kropp og hver enkelt er dere hans lemmer!”
Hvem er så adressat for disse ordene?
Den gang de ble skrevet, var det menigheten i Korint.
Når de leses i dag, er det menigheten i Askim som er adressat. Ikke menighetene (flertall), men menigheten (entall). Kristus har bare én menighet i Askim. Kristus har bare én kropp.

Jeg sa innledningsvis at jeg ser på mangfoldet i den kristne kirke som en berikelse. På samme måten er mangfoldet i tjenester og oppgaver en berikelse. Dette er det Paulus beskriver når han skriver: ”I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale”.
Men så gjør han en presisering, eller skal vi kalle det en avgrensing? Han skriver: ”Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale?”
Slik jeg har lest denne teksten i sommer, sier Paulus følgende:
· Alle skal ikke gjøre alt.
· Alle har ikke alle gaver.
· Alle skal ikke gjøre alle typer tjeneste.
· Alle skal ikke gjøre alle typer tjenester – det betyr også at det ikke er én som skal gjøre alle typer tjenester. Det er ikke ett lem som skal gjøre alle tjenester, men kroppen som helhet. Summen av tjenester, summen av oppgaver, den er det kroppen som står for.

(Illustrasjon: Det elektriske opplegget i en pastors leilighet: Bare én kontakt som var strømførende. Stikkontakt på stikkontakt; blekkspruter av ledninger som alle førte til én kontakt. Forhåpentligvis ikke et bilde på hvordan man oppfattet pastorens rolle…)

I Johannes’ evangelium bruker Jesus et bilde på forholdet mellom seg og disiplene som er veldig likt det Paulus bruker. Vi leser de åtte første versene i kapittel 15:
”Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.”

Den tjenesten det enkelte lem utfører, forutsetter at det er en del av kroppen.
Den frukt den enkelte grein bærer, forutsetter at den er festet til stammen.
Frukt utvikles ikke i et vakuum. Kristen tjeneste skjer ikke i et vakuum.
Frukten må hente sitt vekstpotensiale et sted fra: Det er stammen.
Tjenesten må hente sitt kraftpotensiale et sted fra: Det er kroppen.

Kristi kropp! - Lemmene på Kristi kropp!

Paulus ”ramser opp” en rekke tjenester og funksjoner som skal finnes i Kristi kropp. Vi leser det enda en gang: ”I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.”
Dette er ikke en tilfeldig opplisting, ting han har kommet på i farten. Det er en presentasjon av hele bredden i tjeneste – jeg hadde nær sagt: tilbud. Hele spekteret av kroppens oppgaver og funksjoner.
Apostler, profeter og lærere – det er undervisningstjenesten i kirken.
Mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede og hjelpe – det er diakonitjenesten i kirken.
Gaven til å lede – det å ha lederansvar i kirken, det være seg på et hvert nivå, er en åndelig tjeneste som Gud utruster spesielt til. Det gis nådegaver til å lede. Ånden gir slike gaver, ikke til alle, men til de som er pekt ut til dette av Ånden selv.
Undervisningstjenester – hjelpetjenester – styringstjenester og rådgivningstjenester: Alle de funksjoner som er nødvendige for at kropp skal være en levende organisme.

Kristi kropp – men hver enkelt er vi hans lemmer.
Kristus er vintreet – vi er grenene. Grener som bærer frukt. Grener som dokumenterer at det er liv i treet.

Jeg sa at frukt utvikles ikke i et vakuum og at kristen tjeneste skjer ikke i et vakuum. Teksten vi har lest står heller ikke i et vakuum. Det står i en sammenheng. Fire av kapitlene i 1 Kor handler om gudstjenesten og når menigheten samles. Det er kapitlene 11, 12, 13 og 14.
Det 12. kapittel, som vår tekst er hentet fra, og som avslutter dette kapitlet, begynner slik: ”Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg ikke la være å gi dere kunnskap om dem.”
Deretter følger det såkalte kjærlighetskapitlet, 1 Kor 13, og deretter et kapittel som gir rettledning om gudstjenesten. Og alt dette henger sammen. ”Alt henger sammen med alt,” for å si med Gro.
T.B. Barratt sa det slik: ”Vi får gavene som i kapittel 12, vi dypper dem i kapittel 13 og praktiserer dem som i kapittel 14.”

Kristi kropp – men hver enkelt er vi hans lemmer.
Kristus er vintreet – men hver enkelt er vi hans grener.
Og dette skal være det siste jeg vil understreke her i kveld: Hver enkelt.
Hver enkelt!

Åndens gaver – nådegavene – er ikke bare for de spesielt utvalgte.
Ingen kan si: - Jeg har ingen nådegave, jeg.
Nådegavene er for alle. Nådegavene er for hver enkelt av oss.
Hør bare hva apostelen Peter skriver i sitt første brev: ”Tjen hverandre – hver enkelt med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.”

Hver enkelt!
Ordet ”enkelt” er kommet inn i dette verset med den nyeste, norske bibeloversettelsen. I den forrige sto det ”hver med den nådegave han har fått”. Meningen har vært der hele tiden. Hver enkelt – det var dét Peter ville ha fram da han skrev brevet for mer enn 1900 år siden.

”Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer.” Slik lyder Herrens ord til oss i kveld.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
én sann Gud, fra evighet og til evighet.
Amen.