Andakt på eldrefest i Grimstad korps lørdag 4. januar 2020
Vi er i den fasen av kirkeåret som kalles «åpenbaringstiden». Den begynner på nyttårsdag, med det som kalles «Jesu navnedag», og så går den utover fram til faste. Vi skal lese den teksten som er satt opp i bibelleseplanen for denne dagen, og den finner vi i Apg 4, fra vers 8 til 12; og vi leser i Jesu navn:
«Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem: «Rådsherrer og eldste i folket! Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann og blir spurt om hvordan han er blitt helbredet, så skal dere alle, og hele Israels folk, vite dette: Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus, nasareeren, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. Han er steinen som ble vraket av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Slik lyder Herrens ord!
«Intet annet navn».
Vi har mange sanger i sangboka vår om dette navnet.
Bernhard Fjærestrand har skrevet «Hans navn skal kalles Jesus»; David Welander har gitt oss «Navnet Jesus blekner aldri»; vi har omkved som «Å, jeg kjenner et navn, det er Jesus», «Navnet over alle navn er Jesus» - og slik kunne vi fortsette.
Et navn er ofte en nøkkel til mange ting.
Det kan være nøkkelen til kunnskap, det kan være det som gir fullmakt til å åpne dører.
«Hvem skal jeg hilse fra?» er et spørsmål vi iblant enten får eller stiller selv.
Moses stilte det spørsmålet da Herren kalte ham til å gå til Israels folk som var i fangenskap i Egypt.
Navnet er nøkkelen til å forstå hvem man er og hvem man representerer.
Fra litteraturen kjenner vi uttrykk som «i kongens navn» eller «i lovens navn».
Når Jesus møtte mennesker og helbredet dem eller tilsa dem syndenes forlatelse, var dette en reaksjon som kom gang på gang: Hvilken myndighet har han til å si dette? I hvilket navn er det han taler og handler?
Et navn er ofte et kvalitetsstempel eller en merkevare.
Jeg hørte nylig om en godt voksen misjonskvinne som var glad i å lese, men ville at bøkene skulle oppmuntre og velsigne henne.
Når hun ble spurt hva hun ønsket seg til jul eller fødselsdag, svarte hun gjerne: – En god bok fra Lunde Forlag.
At en bok var gitt ut på dette kristne forlaget, var et kvalitetsmerke i seg selv, mente hun.
I markedsføringsarbeidet snakker man gjerne om å «bygge en merkevare».
Det kan være et klesmerke, et bilmerke eller et forlagsnavn.
Navnet i seg selv borger for god kvalitet.
Noen ganger kan merkevaren være et navn som andre setter.
I Bibelen kan vi lese: «Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt ‘kristne’» (Apg 11, 25).
Betegnelsen er avledet av «Kristus», han som disiplene forkynte om.
Mange har stor respekt for dette merkevarenavnet – de vet ikke om de tør bruke det om seg selv.
Men tror du på Kristus, er du en kristen.
Da kan du bruke merkevarenavnet.
Der var Peter og Johannes i den teksten vi har lest. De kunne erklære: «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apg 4, 12).
De snakket om navnet Jesus.
De handlet i det navnet.
Navnet som er over alle navn.
Derfor er det noe fint og riktig ved dette at et år begynner med at vi markerer Jesu navnedag – navnet som er over alle andre navn.
Amen!
