Preken i Arendal korps 18. søndag i treenighetstiden, 23. september 2018
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus, i det åttende kapittel, fra vers 5 til 13; i Jesu navn:
«Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: «Gå!», så går han, og til en annen: «Kom!», så kommer han, og til min tjener: «Gjør dette!» så gjør han det.»
Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund».
Slik lyder dagens evangelium!
For mange år siden leste jeg en artikkel som het «En dag i Kapernaum». Den handlet om at Jesus hadde en travel dag, denne dagen i Kapernaum. Han møtte mange mennesker og han helbredet mange syke. Kapernaum var Peters hjemby. Det var en relativt liten fiskelandsby som lå på den nordlige bredden av Genesaretsjøen. Ifølge Matteus 4 bodde også Jesus i Kapernaum – i den grad man kan si han bodde noe sted i de årene han vandret omkring i Israel.
En sang jeg husker fra søndagsskolen var slik:
«Himlens fugler har vel sine reder
revene i skogens huler bor.
Verdens Frelser hadde ingen steder
som han kalte for sitt hjem på jord.
Halm og høy, det var hans krybbeleie
verdens ørk, det var hans hvilested.
Han som jord og himmel har i eie
vandret hjemløs om på jorden ned.»
For 15-16 år siden var jeg faktisk der hvor man mener apostelen Peters hus var. Og da er vi tilbake til denne dagen i Kapernaum.
I Matteus 8 og 9 kan vi lese om undre Jesus gjorde. Mange av de mest kjente fortellingene fra Jesu liv er i disse to kapitlene. Dagens tekst er om en av disse, men før evangelisten nevner den, har han også fortalt om en spedalsk mann som kom og kastet seg ned foran Jesus. «Herre, om du vil, kan du rense meg!», sa han. Og Jesus rakte ut hånden, rørte ved mannen og sa: «Jeg vil! Bli ren!». Og i samme øyeblikk ble den spedalske mannen frisk.
Så gikk Jesus inn i byen, og nå kom «en offiser» bort til ham og ba om hjelp.
La oss stanse litt for denne offiseren.
Ordet for «offiser» er «kenturion». Vi som kan vår Asterix og Obelix har vært borti det ordet før: «centurion».
En kenturion var en romersk offiser av forholdsvis lav rang. Han førte befalet over en forholdsvis liten gruppe menn, mellom 80 og 100 i alt. Men han representerte altså okkupasjonsmakten og han var en fremmed i landet.
Hva har så den spedalske som Jesus hadde helbredet like før og denne romerske offiseren til felles?
De sto begge utenfor det jødiske fellesskapet.
Begge var «urene», om enn på ulike premisser. Den ene på grunn av sin sykdom; den andre på grunn av sin bakgrunn. Når den spedalske sa til Jesus «om du vil, kan du rense meg», var det fordi han visste at det var slik.
Jesus, som jøde, kunne holde den spedalske på lang avstand, og ha både loven og folkemeningen i ryggen. Men han ikke bare svarte «jeg vil», han rørte ved den syke; tok på ham, og sa: «Bli ren!»
Det var et signal.
Det var et sterkt signal.
Og så kom denne fremmede.
En okkupant.
Men om han var aldri så fremmed og aldri så mye okkupant, var han i en sårbar situasjon. Så sårbar at han ikke engang kom med en konkret bønn; han bare la fram en situasjon: «Herre, tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter».
Og igjen ga Jesus et sterkt signal: «Jeg skal komme og helbrede ham!»
Ja da, jeg vet du er en fremmed. Jeg vet du representerer okkupasjonsmakten. Men jeg skal komme og helbrede tjenestegutten din.
Et veldig sterkt signal!
Så skjer det noe uventet.
Den romerske offiseren blir brydd ved tanken på at Jesus skal komme inn under hans tak. Han var ikke verdig til det. «Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: «Gå!», så går han, og til en annen: «Kom!», så kommer han, og til min tjener: «Gjør dette!» så gjør han det.»
Offiseren var klar over hva Jesus nær sagt risikerte ved å bli med ham hjem.
Jesus hadde allerede rørt ved en spedalsk. Etter datidens oppfatning gjorde han seg uren ved den berøringen. Men han ville bli enda mer uren om han gikk inn i huset hos en hedning. Det visste offiseren. Men samtidig hadde han så sterk tro på makten i Jesu ord at han tenkte: Jesus trenger ikke å komme hjem til meg. Han kan helbrede tjeneren min bare ved å si et ord.
I Matteus 9 kan vi lese om en kvinne som hadde vært syk i 12 år. Hun hadde hatt blødninger i alle disse årene, og det var også en lidelse som gjorde vedkommende uren. Hun våget ikke å spørre Jesus direkte, men hun tenkte: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk» (v. 21). Og det skjedde.
På samme måte som Jesus anerkjente denne kvinnens tro, hun som rørte ved kappen hans, anerkjente han offiserens tro. Ja, mer enn anerkjente den; han holdt den fram som et eksempel: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket».
Og da er vi der hvor kanskje det viktigste budskapet i dagens tekst kommer fram: Den inkluderende Jesus!
Tidligere i gudstjenesten ble det lest en tekst fra Det gamle testamente. Det var fra den bønn kong Salomo ba da Templet i Jerusalem ble innvidd. Salomo bad slik:
«Det kan også hende at fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte for ditt navns skyld. For de skal få høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm. Når de så kommer og ber, vendt mot dette huset, da må du høre dem i himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om! Slik skal alle folk på jorden lære navnet ditt å kjenne, og de skal frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og vite at navnet ditt er nevnt over dette huset som jeg har bygd» (1 Kong 8, 41-43).
«Slik skal alle folk på jorden lære navnet ditt å kjenne».
Ikke bare Israels folk.
Ikke bare det norske folk heller, for den sakens skyld. «Alle folk på jorden».
Denne romerske offiseren! Han hadde hørt om Jesus. Han hadde hørt om hans makt.
Og Jesus kunne si: «Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket».
Dette har vi allerede sunget om i dagens gudstjeneste.
«De kommer fra øst og vest,
de kommer fra sør og nord.
Skal sitte til bords med Jesus en gang
og høre hans velkomstord».
Til Frelsesarmeens verdenskongress i 1978, da det skulle markeres at det var gått 100 år siden «Den kristne misjon» endret navn til Frelsesarmeen, laget John Gowans og John Larsson en musikal som het «The Blood of the Lamb» - Lammets blod.
Musikalen bygde på et kjent dikt av den amerikansk forfatteren Vachal Lindsday: «General William Booth enters Heaven» - «William Booth dreg inn i himlen».
Diktet begynner slik, i Sigmund Skards oversettelse:
Booth gjekk i brodden og hans dustromme skrall –
(Er du tvetta i Lammets blod?)
Himmelfolket smilte: «Det er hit han skal.»
(Er du tvetta i Lammets blod?)
Først kom dei spedalske, rad på rad,
Så kom fark og fusse frå allan stad,
Bakgate-skjøkjer og narkotikavrak,
Andletsgrå av lyster som langsamt slepper tak,
Makketne heilagmenn med muggen pust
Uvaska hopane med kyrkjegardsgust –
(Er du tvetta i Lammets blod?)
Fra denne musikalen har vi fått en sang som nå står i vår sangbok.
Det er flere sanger fra disse musikalene som gjør det, men den som er aktuell ut fra dagens tekst er denne:
«De skal komme fra øst, de skal komme fra vest,
og ta plass i Guds rike en gang.
Både fattig og rik skal som kongelig gjest
få ta plass i Guds rike en gang.
Det spørres ei om stand og makt
men om den hvite bryllupsdrakt.
De skal komme fra øst, de skal komme fra vest
og ta plass i Guds rike en gang.»
Menn og kvinner fra alle verdenshjørner – de skal få sitte til bords i Guds rike, sammen med alle som har blitt renset i Gudslammets blod.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
