Preken i Risør Frikirke - Domssøndagen/Kristi kongedag, 24. november 2019
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det niende kapittel, fra vers 39 til 41; i Jesu navn:
«Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående».
Slik lyder Herrens ord!
Denne søndagen har et dobbelt navn.
Den kalles «domssøndagen», men den kalles også «Kristi kongedag».
Prekenteksten, som vi har lest, handler om dom, mens fortellingsteksten, som jeg kommer til å streife innom, handler om Jesus som konge. Den er fra Jesu samtale med Pilatus, der han spør Jesus om det er slik at han faktisk er konge?
Jo, sa Jesus, «men min kongsmakt er ikke herfra» (Joh 18, 36).
La oss se på domsperspektivet ved denne søndagen først.
De relativt strenge ordene fra Jesus i dagens tekst ble ikke sagt i et vakuum.
De bibelske tekstene henger alltid sammen med andre bibelske tekster.
Så også med denne.
Den kommer i forlengelsen av fortellingen om Jesu møte med en mann som var født blind, og de få versene som utgjør dagens tekst må ses i sammenheng med denne hendelsen.
En mann som var født blind, og som ble helbredet av Jesus. Det er flere slike fortellinger i evangeliene. Det spesielle ved denne er at helbredelsen skjedde på en sabbat.
Det førte til – eller ble brukt som påskudd – for at både Jesus og han som var blitt helbredet ble kritisert av fariseerne.
Det er nesten så man får inntrykk av at fariseerne er mer opptatt av å finne noe å «ta» Jesus på, enn de er av å anerkjenne at Jesus måtte være sendt av Gud når han kunne gjøre slike mektige gjerninger.
Den blindfødte selv gikk ikke inn i denne konflikten.
Han forsto nok at han ikke kunne vinne noen debatt med fariseerne. Ikke tror jeg han hadde noe ønske om det heller.
Derfor nøyde han seg med å si hva han hadde opplevd: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg» (v. 25).
Mange av oss kjenner igjen dette vitnesbyrdet fra den kjente salmen «Amazing Grace». Her heter at en gang var jeg fortapt, men nå er jeg frelst; jeg var blind, men nå ser jeg.
«Amazing grace! – how sweet the sound -
That saved a wretch like me!
I once was lost, but now am found,
Was blind, but now I see».
En liten parentes her:
Neste år, i 2020, er det 100 år siden Frelsesarmeen i Norge begynte sitt arbeid blant fanger i norske fengsler. Slikt arbeid har man i mange land. Fra et av disse fortelles det at det en gang kom en melding fra en av cellene. «Syng sangen om vraket».
Sangen om vraket?
Det var «Amazing Grace» - om nåden «that saved a wretch like me».
Parentes slutt.
Den dom som Jesus snakker om i dagens tekst, er dommen over de som ikke vil tro på ham.
Ikke over de som ikke har forstått alle teologiens irrganger og krinkelkroker.
Ikke over de som ikke har kontroll på alle de riktige ordene.
Ikke over de som ikke har hørt om evangeliet.
Det er ikke noen disse som rammes av Jesu dom i dagens tekst; det er de som ikke vil tro på ham. De som har hørt, men ikke vil tro.
Jeg føler jeg vil si noe om dette med «de riktige ordene».
Da vil jeg nevne en av de første bøkene som Alfred Hauge ga ut.
Jeg mener at Alfred Hauge var den viktigste, kristne forfatteren Norge har hatt, kanskje med unntak av Johan Falkberget.
Mange av Alfred Hauges bøker står i våre bokhyller hjemme på Lindtveit.
En av dem heter «Tuntreet blør», og det er den andre av de romanene han ga ut.
Den kom i 1942, og har lagt handlingen til 1920-tallet.
Den handler blant annet om kjærligheten mellom to unge mennesker: Øyvind, som kommer fra et strengt, pietistisk miljø, og Elise, som kommer fra et mer kulturåpent, grundtvigiansk miljø.
For Øyvind var det å være en kristen knyttet til anger, tårer og knefall på bedehuset.
For Elise handlet det om å sette sin lit til Jesus.
Når Øyvind prøver å utfordre Elise med formuleringer som om hun er «vasket i Jesu blod», forstår hun ikke hva han mener, men i samtalens løp ender de likevel på samme sted: Å være frelst handler om å stole på Jesus!
Denne litt semantiske diskusjonen er kanskje ikke så veldig aktuell i dag.
Vi bruker ikke uttrykk som «vasket ren i Jesu blod» så veldig ofte verken i forkynnelse eller sjelesorg.
Det kunne vi godt gjøre.
Selv kommer jeg fra en sammenheng der vi fremdeles har en sang i sangboka vår der omkvedet er slik:
«Er du ren i hans blod?
Er du renset i Frelserens blod?
Er din kledning renset, er den hvit som sne?
Er du renset i Frelserens blod?»
Er vi noenlunde fortrolig med kristen språkbruk, er også dette et uttrykk som gir mening.
Men det gjør også uttrykk som «å sette sin lit til Jesus» og enda mer: Tro på Jesus.
Så la ikke slike språklige forskjeller bli barrierer, verken mellom kristne eller mellom mennesker og Gud; mennesker og Jesus.
For det handler om å tro på Jesus!
Fariseerne gjorde ikke det.
Derfor sier Jesus disse strenge ordene som vi har lest i teksten.
Fariseerne visste hva som ville kjennetegne Messias når han kom.
Men de ville ikke godta det, de nektet å akseptere det, selv når det skjedde rett foran øynene deres.
Dette var den blindhet Jesus refset. Den valgte blindheten.
Jeg sa innledningsvis at de bibelske tekstene alltid henger sammen med hverandre.
Fortellingen om den blindfødte mannen fra Joh 9 er en nokså lang fortelling.
Fariseerne var tydeligvis blitt veldig provosert av at mannen plutselig kunne se. De nektet å anerkjenne at det her hadde skjedd et guddommelig under, en guddommelig inngripen.
Egentlig er de hårfint fra å påstå at dette må ha en demonisk forklaring.
Fariseerne krangler med mannen og de krangler med foreldrene hans.
Så møtes den blindfødte og Jesus. Da har fariseerne jaget ham fra seg, etter at han hadde sagt dette til dem: «Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe» (vers 32-33).
Så møter han Jesus igjen, og nå bryter nær sagt troen hans fram. «-Jeg tror, Herre, sa mannen. Og han tilba ham» (v. 38).
Men fariseerne var like harde. Like negative.
De som kjente profetiene om Messias.
De som visste at Frelseren skulle komme.
Men de ville ikke tro.
Det finnes et uttrykk for dette: De forherdet seg.
Det er den typen blindhet som rammes av Jesu dom.
Disse var de blinde, men de som trodde – og de som tror – er de som ser.
Disse er det som er borgere av Jesu kongedømme.
Og da er vi over i konge-dimensjonen ved denne søndagen.
Fortellingsteksten for denne søndagen er om da Jesus sto foran Pilatus under påskedramaet.
Pilatus var politikeren i dette dramaet. Hans jobb var å holde ro og orden. Hans jobb var å sikre det romerske herredømmet i landet.
Og nå sto han foran ham, denne mannen som ble kalt for «jødenes konge».
Hva tenkte Pilatus om dette?
Hva slags tonefall valgte han da han spurte «Er du jødenes konge?»
Var han hånlig?
Var han undrende?
Jesus svarte med å utfordre ham. Er dette noe du har tenkt ut selv, eller har andre sagt det til deg?
Og Pilatus bare trakk på skuldrene.
Er vel jeg jøde? Men ditt eget folk har bragt deg fram for meg. De vil at jeg skal dømme deg. Så hva har du gjort?
Og så får vi denne samtalen mellom Jesus og Pilatus om Jesu kongedømme som står i Joh 18: «Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
Domssøndag – kongssøndag.
Hører disse to sammen?
Hva er sammenhengen mellom Jesus som dommer og Jesus som konge?
Jeg nevnte denne sangen om å være ren i hans blod.
I et av versene i den sangen, heter det:
«Når vår Frelser kommer, vil du da bli glad?
Er du renset i Frelserens blod?
Er din sjel beredt for himlens skjønne stad?
Er du renset i Frelserens blod?»
Der har du sammenhengen.
Jesus som dommer – Jesus som konge.
Dommeren som selv tok straffen på seg. Kongen som selv bar våre lidelser.
Er du renset i Frelserens blod?
Tror du på Jesus? Ser du ham som din Frelser?
Det er utfordringen denne søndagen.
En utfordring til å svare ja – ja, jeg ser ham; ja, jeg tror på ham.
«-Jeg tror, Herre, sa mannen. Og han tilba ham» (v. 38).
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud, fra evighet og til evighet.
Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar