Ingen å miste...

Bibeltekst: Matt 18, 12 – 18

Denne søndagens bibeltekst faller i to deler. Første del er en kjent liknelse: Om de 100 sauene, og den ene som roter seg bort. Den andre handler om det ansvaret vi har som kristne for å veilede hverandre. Budskapet i begge deler av teksten er dette: Det er ingen å miste!
Mange vil tenke at det er to helt adskilte tekster, men leser man dem i sammenheng, ser man også at de hører sammen. Fortellingen om han som leter etter den bortkomne sauen henger sammen med formaningen om å rettledere og korrigere hverandre.
Alle som har oppdratt barn, eller som husker hvordan det var å være barn, vet noe om den pedagogiske betydningen av å ha gjort en litt «skummel» erfaring. Denne erfaringen har også skapt ordtaket om at «brent barn skyr ilden». Noen ganger var barnet – eller en selv – kanskje ikke klar over den faren man utsatte seg for. Så har noen forklart det, og så vet man det.
Sånn kan det være i kristenlivet også. Ser vi at en medkristen er i ferd med å tråkke galt, er Jesu råd – kanskje tilmed befaling? – at man snakker sammen på tomannshånd, eventuelt et par stykker sammen. Ikke for å triumfere, men for at ingen skal bli borte fra fellesskapet. Ikke fra flokken, ikke fra menigheten.

Bildet av «den gode hyrde» er kanskje det mest kjente av alle kristne motiver, nest etter Jesus på korset. Det er et vakkert bilde. Men det har sin begrensning. For i Guds rike er det ikke slik at vi som kristne bare kan slappe av mens den ene av de 100 er i ferd med å rote seg bort; slappe av og regne med at Jesus ordner opp selv. Han vil nok lete og finne. Det vil han – men ved hjelp av oss. Vi har ansvar for hverandre. Ansvar for å lete etter den som går seg bort, ansvar for å rettlede den som tråkker feil. For vi har ingen å miste.

Søndagsbetraktning i Smaalenenes Avis lørdag 22. juni 2013