En samtale i natten

Preken i Askim korps
Treenighetssøndagen 19. juni 2011


Dette hellige evangelium finner vi hos evangelisten Johannes, i det tredje kapittel og de 15 første vers, i Jesu navn:
Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: 'Dere må bli født på ny.' Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
Slik lyder Herrens ord!


Se for deg situasjonen: To menn sitter og snakker sammen.
Den ene er Nikodemus, en lærd, velutdannet mann. Han tilhører samtidens elite, både politisk, religiøst og kulturelt. Den andre er Jesus. Slik samtiden kjente ham, var han sønn av en tømmermann fra Nasaret. Han var en av samtidens kjendiser, en mann ”alle” hadde hørt om og hadde en mening om. Han gikk omkring og snakket om Guds rike. Dessuten skjedde det så mye rundt ham. Folk som hadde vært syke, var blitt friske etter å ha møtt Jesus. Dette gjorde at Nikodemus oppsøkte Jesus og ga ham en honnør som mange andre i hans omgangskrets ville vært tilbakeholdne med: ”Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham.”
Det var utgangspunktet for samtalen – en samtale som dreide seg om Gud som Far og Skaper, om Den Hellige Ånd og om Frelseren Gud hadde lovet å sende.

Samtalen foregikk om natten, og mange har hengt seg opp i dette. De har ment at Nikodemus må ha vært litt feig. Han våget ikke å komme til Jesus i dagslys. Han er nesten blitt et ordtak på den måten: Å si at noen ”kommer som Nikodemus om natten” er ikke akkurat noe kompliment.
Det spørs om man ikke gjør Nikodemus urett med en slik konklusjon. Han hørte til i en kultur der natten var tidspunktet for denne typen samtaler, med spørsmål og svar, argument og respons, påstand og konklusjon. Da var det svalt og kjølig, da kunne man tenke klarere og mer logisk enn om dagen. Leser man samtalen nøye, ser man hvordan den til å begynne med er bygget opp etter et slags logisk mønster med spørsmål og svar; spørsmål og svar.

Nikodemus var en skriftlærd. Han kunne denne formen for samtale. Det var en samtale mellom likemenn; en samtale der begge som deltok i samtalen hadde respekt for hverandre.
Og det er en interessant side ved denne samtalen.
Nikodemus var så langt fra den eneste skriftlærde som oppsøkte Jesus. Det leser vi om flere steder. Men som regel er det en tilføyelse i disse tekstene: ”Dette sa de fordi de ville prøve ham” eller ”de ville fange ham i ord”. Nikodemus hadde ikke noe slikt ønske. Han var nysgjerrig på Jesus. Han hadde respekt for Jesus. Han kalte ham ”rabbi” – han kalte ham ”lærer”. «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»

Det er to lærere som sitter og snakker sammen i denne første delen av samtalen. Men i vers 9 brytes dette mønsteret, etter at Jesus har snakket om å bli født på ny. Da faller Nikodemus ut av rollen han har hatt til da, som den ene av to likeverdige samtalepartnere som har utvekslet synspunkter. ”Hvordan kan dette skje?” spør han.
Jesu svar kan nesten virke litt skarpt: ”Du er en lærer for Israel og vet ikke det?” Deretter fortsetter han, og nå spør ikke Nikodemus mer. Heretter er han eleven som sitter ved lærerens føtter. Nå får han svar på de spørsmålene som han har båret på og kanskje ikke helt vært i stand til å sette ord på: Hvem er denne Jesus – utover det at han er en lærer sendt fra Gud? Og hva betyr det å bli født på ny? Hvordan blir man frelst? Så lærd og livserfaren var Nikodemus at han visste det ikke ville være nok å holde loven og budene. Det ga ikke de svarene han lette etter. Han må ha hatt mye å tenke på da samtalen i natten var slutt.

Jesus underviser Nikodemus i denne samtalen.
Ellers når vi leser om Jesu undervisning, er det i form av taler. ”Bergprekenen” er det mest kjente eksemplet på dette. Om dette var én lang tale Jesus holdt eller om evangelisten har redigert sammen flere av Jesu taler til den teksten vi kjenner i dag, er det ulike oppfatninger om. Jeg synes ikke det er viktig om det var det ene eller det andre. Jeg ser liksom ikke for meg at noen sto og stenograferte det Jesus sa. Samtidig må vi huske at dette var en tid og en kultur der det å memorere ting var den viktigste formen for overlevering. Det var på samme måte i sagatiden i Norge, tusen år senere. Man memorerte taler, man memorerte fortellinger. Noen av oss gikk på skole i en tid da det var greit å pugge. Det vi pugget den gang, sitter ennå. Jeg kan ennå komme opp med tekster jeg pugget for 50 år siden. Tekster jeg memorerte for 50 år siden. Slik overlevde fortellingene, slik overlevde sangene, kvadene, salmene. Slik levde også Jesu ord videre.

For mange år siden så jeg en film som het ”Fahrenheit 451”. Filmen er fra 1966, jeg så den vel åtte-ti år senere. Det er en film om et totalitært framtidssamfunn der bøker er forbudt. Myndighetene vet, ut fra historien, at kritiske tanker, opprørske tanker og farlige tanker har en tendens til å overleve i bøker. Så alle bøker i dette samfunnet samles inn og brennes. Hovedpersonen i filmen jobber som ”brannmann”, men oppgaven hans er ikke å slukke branner, men å brenne bøker. Men så blir han nysgjerrig på det han brenner. Han stikker noen av dem unna. Han begynner å lese. Så blir han oppdaget og må flykte. Han flykter ut i ødemarken og kommer til en koloni av mennesker som alle sammen har memorert én bok hver, og når den dagen kommer at bøker igjen er tillatt, skal ”deres” bok skrives ned. Blir en bok gammel og syk, overfører han teksten til en ungdom – siterer den for den unge, som gjentar den, pugger den, lærer dem. Slik overlevde litteraturen i århundrer. Slik ble Bibelen ført videre. Slik ble Jesu undervisning ført videre.

Hvordan har vi fått kjennskap til samtalen mellom Jesus og Nikodemus?
Jeg tror det er Nikodemus selv som er kilden. Han husket denne samtalen. Han memorerte den. Han gjenfortalte den.
To ganger til kan vi lese om Nikodemus i Johannes-evangeliet. Den ene gangen er i forbindelse med at jødenes Høye Råd, der Nikodemus var medlem, drøftet hva de skulle gjøre med ham. Noen ville gjøre kort prosess, og Nikodemus opponerer så forsiktig, så forsiktig: ”Vår lov dømmer vel ikke en mann før han er forhørt, og en vet hva han har gjort?” Han får bare et hånlig svar fra de andre i rådet. Først da Jesus var død, sto Nikodemus fram som en av Jesu tilhengere, og deltok i begravelsen av den døde.
Så hører vi ikke mer om Nikodemus i Det nye testamente, men i følge gamle tradisjoner sluttet han seg til den kristne menigheten etter pinse, og han skal ha lidd martyrdøden. De siste ordene i søndagens tekst ble dermed en realitet for Nikodemus: ”…for at hver den som tror på ham (Jesus), skal ha evig liv”.

Denne søndagen kalles ”Treenighetssøndagen”. Det er søndag etter pinse. Pinse, som også kalles ”kirkens fødselsdag”. Pinse, da Den Hellige Ånd kom til disiplene, og dermed til kirken.
Å være født på ny, er å være født av Den Hellige Ånd. Det er dette Jesus forklarer Nikodemus. Det er dette Nikodemus synes er så vanskelig å fatte. Nikodemus var en jødisk lærd. Han satte sin lit til loven. Derfor forsto han ikke dette med å bli født på nytt. ”Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: 'Dere må bli født på ny.' Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.”

Hva er det Jesus sier til Nikodemus her? Den lærde jøden som har satt sin lit til loven; hva er det han får høre?
Han får høre at loven er ikke nok. Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Loven – Gud selv; Skaperen; Faderen
Nåden – Sønnen; Jesus Kristus.
Kirken – de hellige samfunn; fellesskapet av alle som er født på ny ved Den Hellige Ånd.
Trenighetssøndagen – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»

I sannhet: Slik lyder Herrens ord!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen!