MER ENN VI BER OM...

Preken i Tønsberg korps 5. søndag etter påske, 29. mai 2011

Dagens prekentekst finner i apostelen Paulus sitt brev til menigheten i Efesos, det tredje kapittel, fra vers 14 til 21; i Jesu navn:

Derfor bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde.
Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Slik lyder Herrens ord!


Prekenteksten denne søndagen er ikke hentet fra evangeliene, slik prekenteksten nesten alltid er. Den er hentet fra brevene, nærmere bestemt apostelen Paulus sitt brev til menigheten i Efesos.
Dette brevet skiller seg litt ut fra flere av de andre brevene Paulus sendte til menighetene rundt om kring. Det er mer generelt, det er mindre personlig. Det er for eksempel ikke en eneste personlig hilsen i dette brevet, som det er i mange av de andre. Han sier ingenting om indre forhold i menigheten – som han også gjør i mange av de andre brevene.
Brevet åpner med en fredshilsen, omtrent slik mange gudstjenester åpnes den dag i dag: «Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige i Efesos, de troende i Kristus Jesus. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!»
Brevet bærer mer preg av å være et «rundskriv» til menighetene; det er mer et brev der apostelen deler tanker og betraktninger enn et brev med undervisning. Det er da også mange som har tenkt at dette er et slikt «sirkulærebrev». Det er grunnen til at det i mange moderne bibeloversettelser er satt en hakeparentes rundt ”i Efesos” i åpningshilsenen i brevet. Budskapet vil være det samme om man setter et annet navn inn der. Det kan like gjerne stå: «Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige i Tønsberg, de troende i Kristus Jesus. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!»
Mange har derfor tenkt at dette brevet kan være det brevet som ofte har vært betraktet som et ”tapt” Paulus-brev, nemlig det apostelen refererer til i brevet til menigheten i Kollosæ: ”Når dette brevet er lest opp hos dere, så sørg for at det også blir lest opp i menigheten i Laodikea, og at brevet fra Laodikea også blir lest opp hos dere” (4, 16).
Så mye om det teksthistoriske – la oss konsentrere oss om budskapet.

Prekenteksten vår begynner med en – skal vi kalle det ”liturgisk” formulering? ”Derfor bøyer jeg mine knær…”.
Hvorfor kaller jeg den ”liturgisk”?
Fordi Paulus bruker den samme formuleringen i åpningen av dette kapitlet.
Det er selvsagt ikke Paulus som har foretatt den inndelingen i kapitler og vers som vi bruker – den er gjort langt senere, rett og slett for at det skal bli lettere å finne fram i Bibelen. Men i det som i vår bibel er vers 1 i efeserbrevets tredje kapittel gjør Paulus et temaskifte. Etter å ha beskrevet Gud som alle folks Gud og Herre, og Jesus som alle folks frelser – menigheten i Efesos var en hedningkristen menighet, nemlig, går han over på en bekjennelse og en lovprisning. Den innleder han med de samme ordene: ”Derfor bøyer jeg mine knær”. Og han tilføyer: ”…jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers skyld”. Etter å ha skrevet om sitt oppdrag, vender han tilbake til denne formuleringen, og til det som er vår tekst. Resten av teksten er trolig en liturgisk tekst, enten en salme eller en lovprisning, som ble brukt i urmenigheten.
Teksten er en bønn om styrke og innsikt, og vi kjenner igjen mange av de sterke formuleringene som vi ofte enten bruker selv eller hører bli brukt når det gjelder det å vokse i nåde og kunnskap: Må Kristus ved troen bo i deres hjerter, så dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Eller: Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Teksten er først og fremst en lovprisning. Det er en lovprisning som sier mye om hvem Gud er, men helt på slutten kommer det også en setning som sier noe om hva Gud gjør. Det er den setningen som er mitt hovedpoeng her i formiddag. Apostelen skriver: ”Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen.”

Han som virker i oss med sin kraft – det er det ene.
Han som kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber og forstår – det er det andre.
Dette er altså en tekst om bønn.

Det er blitt sagt og skrevet og tenkt mye rundt bønn i den kristne kirke. Det er gjort mange erfaringer med bønn i den kristne kirke. Sterke erfaringer og mer hverdagslige erfaringer. Mirakler og helbredelser, men også de ”små” og enkle bønnesvarene – som det at man fant noe man lette etter, eller klarte en utfordring som man gruet for.

Jeg skal være helt ærlig med dere: Jeg synes mye av den bønneteologien man møter i kristne sammenhenger er problematisk. Det kan bli litt vel automatisk noen ganger.
Jeg tror på bønn.
Jeg har sett bønnesvar.
Jeg har sett mirakler.
Jeg har vært med og bedt for syke, og de har senere vitnet om at de ble friske.
Likevel: Når Paulus her skriver at Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, da tror jeg mye av nøkkelen ligger nettopp i dette: uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår.
I en av de engelske bibeloversettelsene blir ordet ”beyond” brukt her. Han som kan gjøre uendelig mye mer ”beyond” det vi ber om og forstår. Ordet ”beyond” kan best oversettes med ”hinsides” – han som kan gjøre ”hinsides” det vi ber om og forstår.

Vi har tidligere i vår gudstjeneste lest en tekst fra Det gamle testamente. Det er profeten Jeremia sin hilsen til folket mens de var fanget i Babylon: ”For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende lagnaden for dere og samle dere fra alle de folk og steder som jeg har drevet dere bort til, lyder ordet fra Herren. Og jeg vil la dere komme tilbake til det stedet jeg førte dere bort ifra.”

Det er også en tekst om bønn.

Og vi har lest teksten fra Johannes-evangeliet: ”Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen. Dette har jeg sagt dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale i bilder, men åpent og rett fram fortelle dere om Far. Den dagen skal dere be i mitt navn, jeg trenger ikke spørre Far for dere da. For Far selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud. Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Far.”

Igjen en tekst om bønn.
Profeten Jeremia: Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.
Jesus fra Nasaret: Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen. Dette har jeg sagt dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale i bilder, men åpent og rett fram fortelle dere om Far. Den dagen skal dere be i mitt navn, jeg trenger ikke spørre Far for dere da.
Jesus etablerer en ny – for å bruke et moderne ord! – ny ”kommunikasjonsplattform” når det gjelder forbindelsen mellom det menneskelige og det guddommelige. Denne plattformen heter ikke bare ”bønn”; den heter ”bønn i Jesu navn”.
Er det et spor fra denne plattformen i det som er dagens prekentekst? Kan vi kjenne igjen denne kommunikasjonsplattformen i det som Paulus skriver.
Jeg mener det.
Jeg tror det.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, skriver Paulus – han hvis navn løftene om bønnesvar er knyttet til. Og han sier videre: Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde.
Kjenne Kristi kjærlighet – han hvis navn løftene om bønnesvar er knyttet til.

Det står mye i Bibelen om bønn.
Det står mye i Bibelen om løfter knyttet til bønn. Løfter om å bli hørt. Løfter om å få svar. Men samtidig er det noen – skal vi kalle dem ”varsellamper”? Jakobs brev, kapittel 4, vers 2 og 3: ”Dere begjærer, men får ikke. Dere myrder og misunner, men oppnår ikke noe. Dere lever i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser.”
I den første Bibelen jeg hadde, sto det slik: I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
Dere ber galt – dere ber ille. Hva er galt? Motivet er feil!

Om noen måneder er det 50 år siden FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld omkom ved en flyulykke i Kongo. Han var en kjent svensk politiker og diplomat. Etter hans død fant man et manuskript. Det ble gitt ut med tittelen ”Veimerker”. Det var en slags åndelig dagbok ”rörande mina förhandlingar med mig själv – och Gud", som Hammarskjöld selv hadde skrevet til en venn.
Denne lukkede, svært private diplomaten sto her fram som en varm og oppriktig kristen mystiker, nærmest en moderne Pascal.
Jeg leste den boka for mange år siden. Jeg var svært ung da jeg leste den, om lag 20 år. Mesteparten av det som sto i den gikk over hodet på meg den gang, og ville kanskje gjort det i dag også. Men ett sitat husker jeg: ”Menneskedyrets krav blir ikke bønn ved at man setter Gud som adressat.”

Dere får ikke, for dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser.

Er det svaret på alle hvorfor knyttet til ubesvarte bønner?
Selvsagt ikke!
Og her står vi overfor ett av de store paradoksene i kristen tro og tanke: Hvorfor er det så mange bønner som ikke blir besvart?
Jeg sier ikke at de ikke blir hørt, for det blir de, men hvorfor blir de ikke besvart? Og i hvert fall ikke på en måte som gjør at vi oppfatter det som bønnesvar.
Jeg prøvde å antyde tidligere at noe av svaret på dette kan ligge i det Paulus skriver i dagens tekst: Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår.

Da er det lett å tenke at i dette ”uendelig mye mer” ligger det et ”enda mer”. Ikke bare en smule, men et helt brød, for å vri litt på Øystein Sunde; ikke bare en dråpe, men en hel sjø.
For meg er det like naturlig å tenke at i dette ”uendelig mye mer” ligger det ikke nødvendigvis ”mer” i betydningen mengde, men i betydningen kvalitet. Hinsides det vi forstår og ber om – Guds tanker og ikke våre tanker – be i Jesu navn. Det er stikkord for de tekstene vi har lest sammen i formiddag.

Det er kanskje ikke noen som har formidlet dette bedre enn den svenske frelsesoffiseren August Storm.
Som en forholdsvis ung mann skrev han en sang der hver linje begynner med ordet ”Takk”. ”Tack, min Gud, för vad som varit”, heter den på svensk – ”Takk, min Gud, for tider svunne”. ”Sangen med de 32 takk”, er den blitt kalt.
Vi skal synge den om litt. Da synger vi også:
Takk for hva du åpenbarte,
takk for hva jeg ei forstår.
Takk for bønn som du besvarte,
takk for hva jeg ikke får.

August Storm var ung og sterk da han skrev denne sangen. Så fikk han en smertefull sykdom som først forkrøplet ham og til slutt tok livet av ham, bare 52 år gammel. Hans datter sa mange år senere: - Pappa fikk erfare alt han skrev om i sin sang.

Takk for bønn som du besvarte – takk for hva jeg ikke får.

Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen.


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen