onsdag 18. mars 2009

HANS NAVN SKAL VÆRE JESUS


Maria budskapsdag:
HANS NAVN SKAL VÆRE JESUS
Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne (Luk 1, 26 – 38).

På Maria Budskapsdag er det to temaer man kan fokusere på. Det ene er jomfrufødselen. Få tema innen kristen tro, tanke og teologi er så kontroversielt, så omdiskutert og så latterliggjort som nettopp dette. Graffiti av typen ”Josef har tilstått – julen er avlyst” dukker opp med jevne mellomrom, og alle tror det er like originalt hver gang, og noe de selv har funnet på. Ved å gjøre jomfrufødselen til tema, retter man fokus – i hvert fall tilsynelatende – mot Maria.
Men det er et annet fokus som er vel så viktig. Det er ikke den unge kvinnen Maria, men barnet hun skulle bære fram. Når vi leser teksten, ser vi at Maria selv kom dit forholdsvis raskt. Først en undring rundt henne selv – «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» - men så var det oppgaven og barnet som var det viktigste: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.»
Man tenker gjerne at både Josef og Maria hørte til den lille gruppen som kaltes ”de stille i landet”. Det var de som ventet på at Messias skulle komme. Messias – Frelseren som Gud hadde lovet å sende allerede på syndefallets dag i Eden. Løftet om Messias var av de få ting menneskeslekten fikk med seg ut fra Edens hage. Løftet ble gitt inne i hagen, før menneskene ble drevet ut av den. Løftet om Messias var en urfortelling i den jødiske kulturen. Fortellingen om løftet hadde fulgt folket gjennom alle tider, og hadde fått ulike former. Det fantes ganske sikkert Messias-forventninger i folket også under den romerske okkupasjonen, men de var mer politiske enn de var teologiske. Men en liten gruppe mennesker ventet på en Messias som skulle være et Guds sendebud. De hadde nok ingen klar oppfatning av hvordan han ville framstå, bare at han ville framstå. De visste ikke når han skulle komme eller hvordan han skulle komme, bare at han skulle komme.
Maria var den første som fikk vite både tid og form, var ei ung jente fra Nasaret: Han skal bli født som et lite barn, og du er den som skal bære ham fram: ”Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus”.
Navnet Jesus var ikke noe nytt navn som dukket opp i historien første gang med denne meldingen til Maria. Det var et gammelt og hederskront navn i den jødiske kulturen. Vi finner det i Det gamle testamente også, hos hærføreren Josva. Det er nemlig det samme navnet. Begge er dannet av det hebraiske Jeshúa som betyr «Gud frelser». I spansktalende land er det fremdeles mange barn som får dette navnet. Men når navnet nevnes, vil det for de aller fleste være bare én person som dukket opp i tanken. Det er han som i dette øyeblikk ble lagt under Marias hjerte, og som hun bar fram og fødte.
For snart 100 år siden satt en ung frelsesoffiser og reflekterte over denne fortellingen. Tankene hans utkrystalliserte seg i noen vers som fremdeles synges: ”Hans navn skal være Jesus, det er et frelsernavn” heter det i det første verset av Bernhard Fjærestrands salme fra 1913. I det neste verset synger han: ”Hans navn skal være Jesus, for verden er i nød”. I det tredje verset heter det: ”Hans navn skal være Jesus, for han av Gud er sendt, å knuse syndens velde”.
Alle disse tingene fanges opp av dette ene navnet. Derfor vil dette navnet både engasjere, begeistre og provosere så lenge navnet huskes og nevnes, og så lenge det finnes en kristen kirke som snakker om dette navnet. Derfor heter det i en annen salme, som en annen ung frelsesoffiser skrev noen år senere: ”Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus, det er evig, ingen det utslette kan.”

Søndagsbetraktning for lokalavisa, 2009

Ingen kommentarer: