SÅMANNSARVEN
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: "En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd." Da han hadde sagt dette, ropte han ut: "Den som har ører å høre med, hør!"
Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: "Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt (Luk 8, 4 – 15).
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: "En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd." Da han hadde sagt dette, ropte han ut: "Den som har ører å høre med, hør!"
Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: "Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt (Luk 8, 4 – 15).
Nest etter Jesus på korset, er det neppe noe motiv man finner gjengitt på så mange bedehusvegger og i så mange menighetssaler og kirkerom over hele landet som nettopp såmannen. Ofte er han framstilt som en ung mann, som en ung norsk bonde, som har såkornet i en sekk som henger over skulderen hans, og han strør såkornet rundt seg, tilsynelatende uten noen plan. Han bare strør det ut – sår det ut – sprer det.
En av grunnene til at dette motivet er så mye brukt, er selvsagt at såmannsliknelsen er en sentral liknelse i Det nye testamente, men det har nok også med en historisk arv å gjøre: Det er arven etter Hans Nielsen Hauge, såmannen framfor noen i norsk kirkehistorie. Den unge østfoldbonden som var ute og arbeidet på åkeren da Gud møtte ham så sterkt at det forandret hele livet hans. Vi vet faktisk ikke om han var ute og sådde da dette skjedde – han kan like gjerne ha holdt på med grøfting eller pløying. Men slik livet hans senere ble, og slik vi kjenner fortellingen om ham, er han blitt stående som en slags prototyp på såmannen. Såmannsmotivet har stått sterkt i det norske kristenfolket.
Vi har god dekning for å si at det også sto sterkt i Jesu bevissthet. Han må ha vært glad i såmannsmotivet. Under sine vandringer på kryss og tvers i Det hellige land må han ha sett mange så menn. Synet av dem må ha truffet en streng i Jesu eget hjerte og i Jesu egen tanke: Det er jo det samme jeg driver med! Kanskje var det i forlengelsen av disse refleksjonene at bilder som "det levende brød" dukket opp? Tre ganger leser vi i Det nye testamente at Jesus fortalte liknelser om så menn. Tre ganger leser vi at han forklarte disiplene hvordan liknelsen skal forstås, og han gir i hvert fall to forskjellige tolkninger av den. Såmannsmotivet må ha fascinert Jesus sterkt!
Det bør fascinere fremdeles, og ikke bare kristne. Som mennesker driver vi såmannsarbeid noen hver av oss, enten vi er oss det bevisst eller ikke. Vi sår tanker, vi sår holdninger, vi så gjerninger.
"Såkornet er Guds ord", sier Jesus i sin forklaring til disiplene. Samtidig ser vi at resultatet av såmannsarbeidet ble veldig forskjellig. Noe "falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt", forteller Jesus. Kvaliteten på såkornet var den samme, men jordsmonnet det falt i og omstendighetene rundt det var forskjellig. Derfor ble også resultatet forskjellig.
Liknelsen om såmannen kan leses som en enkel, hverdagslig fortelling om en av de menneskelige grunnaktiviteter: Arbeidet for det daglige brød. Men den kan også leses som en utfordring både til enkeltmennesker, kirke og samfunn: Hva kan man gjøre for at jordsmonnet skal bli så godt så såkornet spirer og gror? Jo, Jesus hadde god grunn til å være fascinert av såmannsmotivet.Han så sprengkraften i det. Han så utfordringen i det. Han var også en som gikk ut for å så.
Amen
En av grunnene til at dette motivet er så mye brukt, er selvsagt at såmannsliknelsen er en sentral liknelse i Det nye testamente, men det har nok også med en historisk arv å gjøre: Det er arven etter Hans Nielsen Hauge, såmannen framfor noen i norsk kirkehistorie. Den unge østfoldbonden som var ute og arbeidet på åkeren da Gud møtte ham så sterkt at det forandret hele livet hans. Vi vet faktisk ikke om han var ute og sådde da dette skjedde – han kan like gjerne ha holdt på med grøfting eller pløying. Men slik livet hans senere ble, og slik vi kjenner fortellingen om ham, er han blitt stående som en slags prototyp på såmannen. Såmannsmotivet har stått sterkt i det norske kristenfolket.
Vi har god dekning for å si at det også sto sterkt i Jesu bevissthet. Han må ha vært glad i såmannsmotivet. Under sine vandringer på kryss og tvers i Det hellige land må han ha sett mange så menn. Synet av dem må ha truffet en streng i Jesu eget hjerte og i Jesu egen tanke: Det er jo det samme jeg driver med! Kanskje var det i forlengelsen av disse refleksjonene at bilder som "det levende brød" dukket opp? Tre ganger leser vi i Det nye testamente at Jesus fortalte liknelser om så menn. Tre ganger leser vi at han forklarte disiplene hvordan liknelsen skal forstås, og han gir i hvert fall to forskjellige tolkninger av den. Såmannsmotivet må ha fascinert Jesus sterkt!
Det bør fascinere fremdeles, og ikke bare kristne. Som mennesker driver vi såmannsarbeid noen hver av oss, enten vi er oss det bevisst eller ikke. Vi sår tanker, vi sår holdninger, vi så gjerninger.
"Såkornet er Guds ord", sier Jesus i sin forklaring til disiplene. Samtidig ser vi at resultatet av såmannsarbeidet ble veldig forskjellig. Noe "falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt", forteller Jesus. Kvaliteten på såkornet var den samme, men jordsmonnet det falt i og omstendighetene rundt det var forskjellig. Derfor ble også resultatet forskjellig.
Liknelsen om såmannen kan leses som en enkel, hverdagslig fortelling om en av de menneskelige grunnaktiviteter: Arbeidet for det daglige brød. Men den kan også leses som en utfordring både til enkeltmennesker, kirke og samfunn: Hva kan man gjøre for at jordsmonnet skal bli så godt så såkornet spirer og gror? Jo, Jesus hadde god grunn til å være fascinert av såmannsmotivet.Han så sprengkraften i det. Han så utfordringen i det. Han var også en som gikk ut for å så.
Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar