8. desember 2013, i Arendal korps
«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»
Slik lyder Herrens ord!
For noen uker siden var jeg med om en gospelkonsert i Eidsberg kirke i Østfold. Konserten hadde tittelen «Amazing Grace – a gospel tribute», og alle sangene i konserten var gospelsanger som Elvis Presley hadde spilt inn. Jeg var en slags konferansier og knyttet de forskjellige avdelingene sammen ved å fortelle om bakgrunnen for dem, og om Elvis Presley sitt forhold til gospelmusikk.
Og det var et sterkt forhold! Dette var den musikken han vokste opp med. Dette er den musikken som betydde mest for ham, og i ettertid er det mange som oppfatter ham som en større gospelsanger enn rockesanger.
Når jeg leste denne søndagens tekst, var det en av Elvis sine gospelsanger som dukket opp i tanken min. Den sto ikke på programmet i denne konserten, og jeg – under sterk tvil! – kommet til at jeg ikke skal synge den for dere her. Men jeg vil nevne den, og la den være en slags vei inn i dagens tekst.
Sangen heter: «In my Father’s House», og oversatt til norsk, er den omtrent slik:
I min Fars hus er det mange rom (hus)
Var ikke det sant, ville han vært nødt til å si det
For han har reist for å bo i den lyse staden
Der gjør han i stand «a mansion» for meg, jeg vet.
Jesus døde på et kors for å bære min sorg
Døde frivillig for at sjeler som du skulle få et nytt liv
Men jeg vet at snart kommer en lys morgendag
der verden er fri all synd og alt slit
Så ikke forkast Frelserens kjærlighet der oppe fra,
for da vil ikke du komme dit for å synge med i lovsangen
I min Fars hus er det mange rom
Er du tro, skal du garantert nå dette landet.
Vi kjenner jo igjen bildebruken fra dagens tekst, og han som skrev denne sangen har koblet Jesu ord i teksten sammen med det som er kjernen i evangeliet: Det at Jesus døde på et kors nettopp for å åpne adgangen til dette huset. Hadde det ikke vært slik, ville jeg selvsagt ha sagt det, sier Jesus i teksten – og det gjentas i sangen.
«La ikke hjertet bli grepet av angst!»
Slik innleder Jesus dette avsnittet av det som er hans avskjedstale til disiplene. Rett før han sier dette, har det vært en litt dramatisk episode. En av de 12 – Judas Iskariot – har forlatt selskapet etter at Jesus hadde sagt noe litt kryptisk om at en av dem skulle forråde ham. Deretter hadde han sagt – med rene ord! – til Peter at han skulle fornekte ham tre ganger innen få timer.
Og så sier han dette: «La ikke hjertet bli grepet av angst!»
Ordet som er oversatt med «angst» er et forholdsvis sterkt og dramatisk ord; Jesus sier ikke bare «la oss roe oss litt ned, gutter». Ordet han bruker betegner nærmest en rystelse; et sjokk.
Judas kunne jo ikke høre dette, men Peter var der fremdeles; litt satt ut etter å ha hørt hva Jesus sa til ham. Men Jesus begrunner hvorfor disiplene ikke skal la seg gripe av angst: «Tro på Gud og tro på meg!»
Ja ha? Og så da?
Det neste Jesus sier er det som blir hovedsaken i denne prekenen. Det er når han snakker om at i hans fars hus «er det mange rom» - slik også gospelsangen jeg nevnte til å begynne med handler om.
Hva ligger det i dette uttrykket «mange rom»?
I eldre, engelske bibeloversettelser sto det tilmed «many mansions». Og «mansion» betyr ikke bare rom; det betyr hus og det betyr faktisk et fint hus.
Så hva er det Jesus forespeiler oss?
Et rom eller et hus?
En hybel eller en villa?
Faktisk ikke noen av delene.
For det ordet som er brukt i grunnteksten betyr rett og slett «god plass». I min Fars hus er det god plass, sier Jesus. I min Fars hus er det plass til alle. Det kan også bety «hvileplass». Jeg leste I forbindelse med at jeg forberedte denne talen at i antikken var en fars hus stedet der hele familien bodde – generasjonsbolig, ville vi si i dag, og dette huset ble utvidet i takt med at familien vokste. Så når Jesus sier han vil gjøre i stand plass til disiplene, kan det være dette han refererer til.
Men la oss holde fast ved dette med «god plass». I min Fars hus er det god plass, sier Jesus.
Det er flere bibeltekster som sier noe om denne himmelske romsligheten. Det ser vi ikke minst i lignelsen om det store gjestebudet i Lukas 14. Den begynner slik: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange…».
Innbyr man mange, har man god plass. Et gjestebud i Midtøsten på Jesu tid omfattet nesten pr. definisjon mange. Så et stort gjestebud må ha omfattet veldig mange. Men hvorfor ikke? «I min Fars hus er det god plass!»
Hvordan gikk det så med dette gjestebudet? La oss lese videre:
«Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: - Kom, for nå er alt ferdig!
Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: -Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.
En annen sa: - Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.
Og en tredje sa: - Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.
Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: - Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.
Tjeneren kom tilbake og sa: - Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.
Da sa herren til tjeneren: - Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.»
«I min Fars hus er det god plass!» Og det er som om han som innbyr til gjestebudet – som er et bilde på Gud selv; på Jesu Far – sier: «Nei så men! Jeg vil ha huset fullt når jeg innbyr til gjestebud! Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn!»
«I min Fars hus er det god plass!»
En parentes: Jeg kjente en gang en mann som het Gotthard Staveland.
Han hadde vært frelsesoffiser i sin ungdom; han var på mange måter en skrue. En original. På sine eldre dager ble han katolikk, og Kjeld Arild Pollestad har skrevet et fint portrett av ham i en av sine bøker. Og det er Pollestad som har fortalt det jeg nå skal fortelle: Da Gotthard Staveland fylte 50 år, hadde han sendt ut en åpen invitasjon til en «mottagelse». Mat og drikke, kaffe og kaker. Han trodde han hadde mange venner.
Så kom det ikke en eneste.
Og fra den dagen innbød han aldri til selskap for seg selv, men for alle andre. For enslige. For ensomme. For eldre. Et raust menneske. Jeg undret meg lenge over hvorfor han var så overstrømmende hver gang jeg møtte ham eller så ham. Han kunne rope på deg fra den ene enden av Egertorget til den andre i pur gjenkjennelsesglede. I hans hjerte var det god plass. Han visste noe om ensomhet, men også noe om vennskap, noe om felleskap og tilhørighet. I hans hjerte var det god plass. Parentes slutt.
For nå er vi kommet til det som er Jesu løfte i denne teksten: «Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er».
Det er dette løftet som gjør dette til en tekst for adventstida. For adventstida er ikke bare en tid der vi forbereder oss på jul og på det at Jesus kom som et lite barn. Advent handler også om å forberede seg på at Jesus skal komme igjen. For som han sier: «Når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er».
Dette skal vi snakke mer om neste søndag, så dere må komme igjen da!
Gjestebud!
I Matteus-evangeliet bruker Jesus et annet bilde på dette. Der sammenlikner han himmelens rike med en konge som stelte i stand til bryllup for sin sønn. Og så skjedde det samme som i lignelsen om gjestebudet: Folk kom ikke! De takket nei! Og igjen sendte verten ut tjenerne sine og nærmest høstet inn folk fra både hovedveier og sideveier.
«I min Fars hus er det god plass!»
Guds rike er et mangfoldig rike. Det er en mangfoldig storfamilie som holder til i «min Fars hus» - «påskevenner, pinsevenner», som det het i en sang en gang.
Noen har nok trodd at i disse mange rommene «i min Fars hus» skal de ulike menighetene få hvert sitt rom og drive med sine ting. Det eneste rommet der det ikke er noen, blir kanskje Frelsesarmeen sitt, for de er ute og holder friluftsmøter, alle sammen…
Jeg tror ikke det blir slik.
I dette huset med så god plass skal mangfoldet få råde. Et mangfold som er knyttet til dette: Det er en som har gjort i stand et sted for oss, «og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er», sier Jesus.
Dette er Herrens ord.
Dette er Herrens løfte.
Der han er, skal vi også få være, for i hans – og vår! - fars hus er det god plass.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud fra evighet og til evighet.
Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar