søndag 24. mars 2013

Når kongen kommer...

Andakt for palmesøndag - musikkgudstjeneste i Askim kirke 24. mars 2013



For halvannen uke siden var jeg i denne kirken. Arrangementet ble kalt en gospelkonsert, men for noen av oss fortonte den seg kanskje også som en musikkgudstjeneste? Temaet var «Amazing Grace – Elvis og gospel». Den siste sangen, da capo nummeret, var negro spiritualen «Swing low, sweet chariot». I en norsk oversettelse heter den «Himmelvogna». Den sangen baserer seg på fortellingen fra Det gamle testamente om hvordan profeten Elia avsluttet sin tjeneste: Han ble hentet i en vogn av ild. «Himmelvogna kommer nå», heter det i den norske versjonen.

I dag er det palmesøndag.
Palmesøndagen forteller også noe om en måte å reise på. Ikke å forlate noe, slik Elia gjorde, men innta noe. Jesu inntog i Jerusalem. Og vi leser fra profeten Sakarja, det niende kapittel og versene 9 og 10; i Jesu navn:

Bryt ut i jubel, datter Sion!
Rop av glede, datter Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg,
rettferdig og rik på seier,
fattig er han og rir på et esel,
på en eselfole.

Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim
og hestene i Jerusalem,
krigsbuen skal brytes i stykker.
Han skal forkynne fred for folkeslagene,
hans velde skal nå fra hav til hav,
fra Storelven til jordens ender.

Slik lyder Herrens ord!


«Se, din konge kommer til deg».
Ordet «konge» brukes ofte i forbindelse med Jesus i Det nye testamente. Et av de viktigste anklagepunktene mot ham da han sto for Pilatus, var nettopp dette: Han hadde sagt om seg selv at han var konge. Da Pilatus ville ha dette utdypet, svarte Jesus at hans rike ikke var av denne verden. Hadde det vært det, ville folkene hans ha kjempet for ham.
Mange som i utgangspunktet var interessert i å følge Jesus, følte seg nok «snytt» da det gikk opp for dem at Jesus ikke hadde til hensikt å gjøre seg til konge i et nytt «Davids-velde»; at han ikke hadde til hensikt å jage romerne ut av landet eller å ta den politiske makten i landet, slik makabeerne hadde gjort nesten 200 år før.

Inntoget i Jerusalem må ha fortont seg som det nærmeste man korn en «kongelig» framtreden fra Jesus side, sett med tilskuerøyne. Her lot han seg hylle av folkemengden, og enkelte lot seg kanskje forlede til å tro at dette var første skritt på veien til en politisk karriere for Jesus.
Men for noen skurret det nok. Var nå et esel, for ikke å si en eselfole, et særlig velvalgt framkomstmiddel for en som hadde tenkt å tre fram som konge? Da heller ildvognen! Da heller himmelvogna!
Og det var jo så improvisert, det hele. Ingen forberedelser, intet manifest. Han bare satte seg på eselfolen og begynte å ri i retning av byen. At disiplene hans klarte å få folkemengden med seg på jubelen, var jo imponerende, men det var sannelig også det eneste som var imponerende ved dette.

Helt uforberedt var det jo ikke.
Jesus hadde sendt disiplene inn i byen. Han hadde fortalt hvordan de skulle finne eselfolen. Han hadde sagt at det var en fole ingen hadde ridd på før. Når Matteus refererer denne hendelsen, siterer han profeten Sakarja litt annerledes enn Sakarja siterer seg selv: «Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole». Og i den bibeloversettelsen jeg vokste opp med står det tilmed «… på trældyrets fole».

En digresjon: For mange år siden var jeg redaktør for et lite søndagsskoleblad som het «Den unge soldat». Et år skrev jeg en fortelling til påsken om denne folen, og jeg gjorde det eselet som hadde fraktet Maria og Josef først fra Nasaret til Betlehem og deretter Josef, Maria og Jesus-barnet – ikke minst Jesus-barnet! - fra Betlehem til Egypt til denne eselfolens bestefar.
Det var den selvfølgelig ikke. Digresjon slutt. Esel var et vanlig transportmiddel i østen gjennom hundrevis av år.

«Se, din konge kommer til deg»

Jesu inntog i Jerusalem vitner mer enn noe annet om dette: Om hvor annerledes Jesus kongedømme er, sammenliknet med andre. Jesu kongedømme er et kongedømme som er grunnlagt i himmelen, og som gjelder menneskenes hjerter, og ikke et kongedømme som er grunnlagt på jorden, og som bare gjelder menneskenes kropp, eiendom og arbeidskraft.

Mange hundre år før inntoget i Jerusalem kom Israels folk til profeten Samuel. De ville ha en konge over seg, de også, slik de andre folkene hadde. Et slikt krav var nærmest et opprør mot Gud. Det var jo Gud som skulle være folkets konge! Men folket fikk det som de ville, selv om historien senere skulle bekrefte at det ikke bare var vellykket å ha en konge til å regjere over seg.

Jesus kongedømme er annerledes. Derfor er også den ekvipasje han velger når han gjør sitt inntog, annerledes. Det er ikke en ekvipasje som vitner om fysisk og politisk makt, men om hjertelag, ydmykhet og kjærlighet. Dette kongedømme blir man ikke borger av ved tvang eller ved andre fysiske midler. Det blir man borger av når man blir født på ny, gjennom troen på han som denne dagen gjorde sin entré på sant, kongelig vis.

«Se, din konge kommer til deg»

«Du kommer, Jesus, til meg inn – og så er solen tent». Slik synger vi i en sang.
I et av versene heter det:

«Du kommer, så er allting glemt
og godt hva enn som skjer.
Og trengslene som har meg skremt,
er ikke trengsler mer».


«Se, din konge kommer til deg».
Det er palmesøndag.
Det er påske.
Velsignet påske til hver enkelt av dere.

Amen


Ingen kommentarer: