Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med,» sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere fått noe, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei,» svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få fisk,» sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk,» sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde (Joh 21, 1-14).
Det fortelles at da Sveriges tidligere statsminister Tage Erlander hadde besøkt Israel for første gang, ble han spurt om hva som hadde gjort sterkest inntrykk på ham. - Att se min söndagsskolasjö, svarte han. Sjøen han snakket om var Genesaretsjøen; sjøen der Jesus vandret på bølgene. Sjøen der Jesus stillet stormen. Sjøen der Peter gjorde sin store fiskefangst. Søndagsskolesjøen. Kanskje en av de mest omtalte innsjøer i hele verden?
En sommerdag for snart ti år siden svømte jeg i søndagsskolesjøen. Det var sommer, det var varmt og jeg husker vannet som svært behagelig. Etter svømmeturen satt vi en gruppe på stranden og sang kristne sanger. En av dem var ”I den stille, klare morgen”, og jeg fikk et lite flashback til en av min barndoms første fonetiske opplevelser: Jeg var overbevist om at man i ett av versene skulle synge: ”Jeg har hørt hans trette trinn på Gallileas fjell og vann…”.
Jeg var ved sjøen der Jesus hadde vandret, hvilt og undervist. Jeg var ved søndagsskolesjøen.
Denne søndagens tekst er fortellingen om da Jesus åpenbarte seg for disiplene for tredje gang etter at han var stått opp fra de døde. Vi vet ikke noe mer nøyaktig om når det skjedde, men det må ha vært en stund etter påske – litt ut i perioden på 40 dager mellom påske og Kristi Himmelfart. Jesus kan ikke ha vært fysisk sammen med disiplene i hele denne perioden – ”døgnet rundt”, for så si det slik. Han åpenbarte seg for dem – først én gang, så en gang til, og så denne tredje gangen. Disiplene var samlet ved sjøen. Flere av dem hadde vært fiskere før de møtte Jesus, og nå er det plutselig som om Peter vil gjenoppfriske gamle kunnskaper: ”Jeg drar ut og fisker,” sier han. ”Vi blir med deg,” sa de andre. ”Men den natt fikk de ingenting,” sier teksten.
Neste morgen sto Jesus på stranden, men de kjente ham ikke igjen. Likevel gjorde de som han sa da han ga dem det litt meningsløse rådet om å kaste ut garnet på den andre siden. Kanskje var det noe i stemmen hans som vakte til live minner om en annen opplevelse; noe som var blitt sagt dem i en liknende situasjon? ”Følg meg, og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere.”
Fortellingen om Peters fiskefangst blir gjerne tolket symbolsk. Den blir lest som et frampek mot det som skulle bli både Peters og kirkens kall og oppgave framover: Å være menneskefiskere. Å vinne mennesker for Guds rike. Det er skapt mye god metaforbruk rundt dette, og det er et mye brukt tema i kristen sang og musikk.
For disiplene var nok opplevelsen med fiskefangsten først og fremst en bekreftelse på at Jesus var stått opp fra de døde, at han var i virksomhet og at han fremdeles var den de hadde fulgt gjennom tre år og som de hadde sett helbrede syke, bryte brødet, vekke opp døde og undervise om Guds rike. De behøvde ikke spørre hvem han var – de visste det. De kjente ham igjen. De var ved søndagsskolesjøen.
Søndagsbetraktning i Smaalenenes Avis for første søndag etter påske
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar