Mannen på taket

Søndagsbetraktning for 20. søndag etter pinse

Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.»
Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er tilgitt', eller: 'Stå opp, ta båren din og gå'? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett» (Mark 2,1-12).

Fortellingen om den lamme mannen som ble firt ned gjennom taket og plassert foran Jesu føtter, er en klassiker fra søndagsskolen. Det er en fortelling som har ”alt”: Drama, spenning, overraskelser og en god slutt.
Dette skjedde i Jesu hjemby, Kapernaum i Galilea. Jesus var født i Betlehem og vokste opp i Nasaret, men det er Kapernaum som kalles for hjembyen hans. På Jesu tid var det en stor by, og en viktig by, der den lå ved nordenden av Genesaretsjøen. Det var denne sjøen Sveriges tidligere statsminister Tage Erlander hadde i tankene da han ble spurt om hva som hadde gjort sterkest inntrykk på ham da han besøkte Israel første gang: - Att se min søndagsskolesjø, svarte han.
I denne byen var det altså det skjedde: Huset der Jesus talte, var så stappfullt at det var umulig å komme inn. Og der sto disse fire vennene med femtemann mellom seg. Han som lå på båren. Han som var lam. Men denne venneflokken var ikke tapt bak en vogn, for ikke å si en folkemengde. De gikk opp på taket, laget et hull i det og firte mannen ned.
Fortellingen om mannen på taket rommer to drama: Et menneskelig og et åndelig. Det menneskelige drama er det som handler om at mannen ble helbredet. Det er sterkt nok, men samtidig nokså likt mange andre av fortellingene om de helbredelser Jesus gjorde. Men fortellingen formidler også et annet drama. Det utspiller seg i ordvekslingen mellom Jesus og de skriftlærde. Det dramaet begynner når Jesus sier til den syke: - Sønn, dine synder er tilgitt!
Det fikk de skriftlærde til å reagere. Dette var blasfemi i deres ører. Det er bare Gud kan tilgi synd, og så står denne Jesus og deler ut syndstilgivelse sånn uten videre?
Både teologisk og sjelesørgerisk synes jeg fortellingen om mannen på taket er en krevende fortelling. Den er utfordrende. Den er utfordrende fordi den kan leses som om det er en sammenheng mellom sykdom og uoppgjort synd. Da er det lett å feilkoble, og tenke at sykdom skyldes synd. Det var en vanlig måte å tenke på, også på Jesu tid. Disiplene spurte en gang Jesus direkte om hva som var årsaken til at en mann var født blind: Var det han selv eller foreldrene som hadde syndet? Ingen av dem, svarte Jesus. Det svaret står seg fremdeles.
”Dine synder er deg forlatt!” Det er det viktigste budskapet Jesus kom med til menneskene. Kristendom handler ikke først og fremst om å bli helbredet fra sykdommer, eller om ikke å være syk. Kristendom handler om å bli frelst. Kristendom handler om å få sin synd tilgitt. At sykdom og lidelse er en konsekvens av syndefallet, er det liten uenighet om blant kristne. Men det skyldes ikke individuell synd – det skyldes at hele menneskeslekten lever med konsekvensene av syndefallet. Derfor blir det like meningsløst å tro at de sykdommer og smerter den enkelte møter, skyldes individuell synd, som at en god helse og fravær av sykdom i et liv, betyr at vedkommende lever under en særlig velsignelse og nåde.
Så selv om jeg tror at Gud også helbreder sykdom, og tror at det skjer også ved troende menneskers forbønn, tror jeg først og sist at han tilgir synd. Det gjør han fordi Jesus har levd, har dødd og sto opp igjen.
Slik er evangeliet.