Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det 16. kapittel, fra vers 12 til 15; i Jesu navn:
«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere».
Slik lyder Herrens ord!
Om noen måneder nå, 31, desember 2025, er det 40 år siden jeg hadde min siste arbeidsdag som offiser i Frelsesarmeen. Det ble innledningen til en litt rastløs periode i mitt yrkesliv, der jeg skiftet jobb hvert år. Blant annet var jeg forlagsredaktør i det kristne forlaget Ansgar en kort tid.
Det var på dette forlaget bøkene til den hollandsk-amerikanske evangelisten og forfatteren Corrie ten Boom kom ut. Den første, og mest kjente, er den som heter «Skjulestedet»; den ble det også laget en film av. Boka kom i 1971, filmen i 1975.
I denne boka forteller Corrie om en opplevelse fra barndommen:
Hun kom fra en kristen familie, De var kalvinister, for øvrig slik også min hollandske mormor var, og da jødeforfølgelsene begynte å ta seg opp under krigen, åpnet hun, faren og søsteren hjemmet sitt for jøder og skjulte dem.
Dette ble oppdaget, og alle tre ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer.
De to søstrene ble sendt til Ravenbrück; en stor fangeleir for kvinner.
Faren døde kort etter arrestasjonen, og søsteren Betzy døde også der i leiren.
Ved juletider i 1944 ble Corrie, nærmest ved en tilfeldighet, sluppet fri og sendt tilbake til Holland. Få uker senere ble alle kvinner på hennes alder og eldre sendt i gasskammeret. Selv var hun 52 år da dette skjedde.
Da krigen var slutt, begynte Corrie å reise som evangelist, hun flyttet til USA og hun skrev flere bøker. «Skjulestedet» er den mest kjente.
I den forteller Corrie om en opplevelse fra barndommen som dukket opp i tankene hennes mens hun var i Ravensbrück.
Som et forholdsvis lite barn hadde hun spurt sin far om noe som barn ikke har – eller ikke bør ha – greie på.
«Hva er det?» spurte hun.
I stedet for å svare, ba faren henne hente kofferten hans; han var akkurat kommet fra en reise og kofferten sto i entreen.
Hun gikk for å hente den, men klarte ikke å rikke den. Den var altfor tung.
– Du skjønner det, jenta mi, sa faren: - Akkurat som denne kofferten er for tung til at et barn kan løfte den, så finnes det kunnskaper som et barn ikke kan bære. Det du spør om, er en slik kunnskap. Men når du blir eldre, da kan du bære det.
Jesus sier i dagens tekst: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå».
Denne søndagen kalles «søndag før pinse».
Påsketiden er over.
Vi har markert Kristi Himmelfartsdag.
Pinsen står for døren.
I dag markerer vi søndag før pinse; søndag før det vi kaller «kirkens fødselsdag».
På denne søndagen er det dette som er Jesu hilsen til oss: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå».
Ikke nå, sier Jesus – jeg tror han mener «ikke ennå».
For hva sier han mer? «Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere».
Dagens tekst er en del av Jesu avskjedstale til disiplene.
I avsnittene før har Jesus snakket om at han snart skal forlate disiplene, men at han skal sende dem Talsmannen.
Men for at Talsmannen skal kunne komme, må Jesus lide, dø, stå opp og fare opp til himmelen.
Derfor sier Jesus: «Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt» (v. 5 – 11).
Og så er vi over i dagens tekst, og da er det nesten som om Jesus vil komme disiplene i forkjøpet; og før de får spurt hva han mener, sier han dette: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten» (v. 12-13).
Det er som om Jesus vil si: Enkelte ting må på plass. Når de er på plass, da vil dere forstå. Da vil dere være i stand til å bære det.
Talsmannen!
Jesus kunne også brukt et annet ord: Veilederen!
Skal man levere et akademisk arbeid – en masteroppgave, en doktoravhandling – får man en veileder som skal være en ressurs for studenten eller kandidaten.
Hva betyr det så, når Jesus sier at Talsmannen skal veilede disiplene – apostlene; kirken – til «hele sannheten»?
Betyr det at Den Hellige Ånd skal åpenbare for de troende noe mer og noe annet enn det Jesus allerede hadde sagt?
Det er ikke det Jesus selv sier.
Han sier om Ånden at «han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere», og han sier: «For han (Ånden) skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme». Hva er det altså Talsmannen skal vise og åpenbare?
Jo, dette: «Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt».
«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå».
Lyrikeren Olav H. Hauge skriver i ett av sine dikt:
«Kom ikkje med heile sanningi
Kom ikkje med havet for min tørste
Kom ikkje med himmelen når eg bed om ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjon
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
Og vinden eit korn av salt».
«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå».
Apostelen Peter skriver det slik, i sitt andre brev:
«Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen» (3, 18)!
Jeg begynte med Corrie ten Boom og vil slutte med Corrie ten Boom.
Da krigen var over, ga hun Gud et løfte: «Jeg vil reise overalt hvor du sender meg».
Men i sitt hjerte tok hun et forbehold: «Bare ikke til Tyskland!»
Hun begynte å reise som forkynner, og besøkte flere land, men hørte hele tiden en stemme som sa at hun også skulle besøke Tyskland.
Men dette avviste hun.
Så ble hun oppsøkt av en mann et sted hvor hun hadde vært.
Hun kjente ham igjen: Han hadde vært en av fangevokterne i Ravensbrück.
Brutal og ond, slik hun kjente ham.
Han ba om å få snakke med henne, fortalte henne om sin bakgrunn og la til at han nå var blitt en kristen.
Han ville be om tilgivelse.
Det ble en prosess og det ble en kamp, men så kunne hun rekke ham hånden og si at hun hadde tilgitt ham, og ønsket ham Guds velsignelse.
Etter det kunne hun også besøke Tyskland.
«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå», sa Jesus.
Herren lar oss ikke møte mer enn det vi kan bære.
Han har gitt oss en veileder – Talsmannen – Den Hellige Ånd.
Han åpenbarer det for oss, alt det vi trenger å vite; alt det vi kan makte å bære.
Han åpenbarer det steg for steg; trinn for trinn.
«Der du går skal din vei
åpnes for deg
steg for steg, steg for steg»
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
én sann Gud, fra evighet og til evighet.
Amen
