Kommende søndag er 22. søndag i treenighetstiden.
Prekenteksten for denne søndagen er kort, men innholdsrik, må man vel kunne si. Det er en tekst om lyset, og på en tid av året da vi faktisk går mot mørkere tider – dagene blir kortere og kortere på denne tida av året - er et ord om lys både kjærkomment og etterlengtet.
Så la oss dele med hverandre evangelieteksten for 22. søndag i treenighetstiden; vi finner den hos evangelisten Johannes, i det 12. kapittel, versene 35 og 36; og vi leser i Jesu navn:
«Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem».
Slik lyder Herrens ord!
For mer enn 50 år siden satt ei ung jente på rommet sitt med en gitar og skulle forberede et møte i det kristne skolelaget hun var leder for. Jenta het Ellen Marie og hun var leder for skolelaget ved Kristelig Gymnasium i Oslo – også kjent som «KG».
Sangen som kom ut av denne forberedelsen står i dag i Norsk Salmebok:
«La oss vandre i lyset, slik som han er lys, vandre i Guds lys».
Sangen har flere vers, men det er dette som går igjen:
«Vandre i hans lys; vandre i Guds kjærlighets lys».
Det som gjorde at jeg kom på denne lille fortellingen akkurat i forbindelse med dette møtet er selvfølgelig bibelteksten, og Jesu ord om å tro på lyset.
Hva kan vi si om lyset?
Lyset er det som sprer mørket! De fleste av oss setter pris på lyset. Det hjelper oss til å se, til å skjelne, til å orientere oss.
Men lyset kan også være utfordrende og krevende, kanskje tilmed truende. For lyset avslører.
Når sola skinner rett på vinduet, kommer det fram både støv og fingermerker.
Men det er ikke denne «kritiske» funksjonen som er lysets hovedoppgave.
Vi tenner ikke lyset først og fremst for å avsløre urenhet eller støv.
Vi tenner lyset for at vi skal kunne se, kunne lese, kunne arbeide. Se hverandre, se omgivelsene våre, se naturen.
Jesus bruker uttrykket «verdens lys» både om seg selv og om disiplene og de – vi! – som tror på ham.
Han brukte det om kirken, der vi både vitner om lyset og synger om lyset.
Og gjennom det vitnesbyrdet og den sangen skal vi som kirke og kristne formidle lyset.
Det finnes mange sanger om lyset. Fra min egen bakgrunn, i Frelsesarmeen, husker jeg for eksempel denne:
«Se, fra Golgata kors skinner lyset for deg
og fra synden kan du nå bli fri.
Når i mørket du står og du lyset attrår,
se på korset, det lyser for deg!»
Eller denne:
«Da Jesus satte sjelen fri
brøt lyset fram på livets sti…».
For 75 år siden skrev countryartisten Hank Williams en sang som fremdeles synges og huskes over hele verden: «I saw the Light».
Sangen er formet som et personlig vitnesbyrd, ikke ulikt de man har hørt folk avlegge i mange sammenhenger.
Sangen har i hvert fall fått én norsk versjon; jeg tror det er Sondre Bratland som har laget en nynorsk oversettelse:
«Eg vandra omkring som ein fredlaus på jord
Nåde og frelse var berre ord
Men så kom Jesus og lyste for meg
Gud være lova no veit eg visst
No ser eg ljos, no har eg fred…»
Slik sang Hank Williams og slik har mange sunget etter ham.
Jesus sa det slik: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8, 12).
Om døperen Johannes skrev evangelisten Johannes: «Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden» (1, 5-9).
«Tro på lyset» sier Jesus i dagens tekst.
For lyset er tent og det brenner.
Jesus er det lyset.
Om kort tid begynner adventstiden.
Den markerer vi med å tenne lys.
Første ett, så ett til, så et tredje og til slutt det fjerde lyset.
«Lys i mørketiden» er et uttrykk man kan møte i flere ulike sammenhenger.
Vi vet at mørke, både fysisk mørke og psykisk eller åndelig mørke, kan ha negative effekter på et menneske.
Kanskje er det derfor «Lysets fest» framfor noen – advent og jul – kommer i den mørkeste tida på året?
Det er ikke bare i kristendommen man peker på lyset eller snakker om lyset på denne tida; det har man gjort i mange religioner gjennom mange tidsaldre.
Tidligere tiders «vinterblot» hadde som målsetting å blidgjøre gudene; få dem til å vende seg mot menneskene igjen, og ikke fra dem, er det en annen undertone i vår kristne markering av denne tiden.
Vi handler ikke ut fra frykt, men ut fra håp; ja, mer enn håp: En sterk tro; en visshet om at det sanne lyset – Jesus Kristus! – er kommet til verden og er i verden, arbeider i verden, sammen med oss og med oss.
Vi tror på lyset – vi ønsker å være lysets barn!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd; én sann Gud, fra evighet og til evighet.
Amen.
