Ugresset i hveten

Andakt på Prøysen-kveld i Arendal korps
søndag 27. januar 2013


Dagens andaktsord er dagens prekentekst på Såmannssøndagen, og den henter vi fra Matteus evangelium, det 13. kapittel, versene fra 24 til 30; i Jesu navn:



«(Jesus) la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: «Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?» «Det har en fiende gjort», svarte han. Tjenerne spurte ham: «Vil du vi skal gå og luke det bort?» «Nei», svarte han, «for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min».»

Slik lyder Herrens ord!

Jesu lignelser!
Vi har jo hatt et fokus på litteratur i kveld, og jeg har ofte tenkt på Jesu lignelser i et slikt perspektiv. Lignelsene står i samme litterære tradisjon som de såkalte Æsops fabler. «Eksempelfortellinger» kalles det også. Men der hvor fablene handler om dyr med menneskelige egenskaper – reven og kråka, for eksempel – handler Jesu lignelser om hverdagsmennesker. Og de aller fleste lignelsene er fortellinger om livet, fra livet. Og disse hverdagserfaringene bruker han for å skildre hvordan Guds rike er. Vi leste det her i denne lignelsen: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin».
Så når Jesus skal skildre hvordan himmelriket er, bruker han eksempler fra hverdagslivet.

Jeg synes at flere av Jesu lignelser står som påler i verdenslitteraturen. De favner vidt, fra store, episke fortellinger - «Den fortapte sønn» kan være et stikkord – til de mange korte fortellingene. Jeg sier korte, ikke små, for om de består av få ord, kan fortellingen være stor og dramatisk. Vi har fortellinger om den gode hyrde og vi har fortellinger om såmannen. Vi har fortellinger om den kloke forvalter og om den ubarmhjertige medtjeneren. Vi har lignelsen om mynten som ble borte – den er kort.

Noen ganger bruker Jesus det samme motivet flere ganger. Det er såmannssøndagen i dag, og vi har flere såmannsliknelser i evangeliene. Vi har to som ser forholdsvis like ut når vi leser dem, men når vi studerer dem, ser vi at de faktisk er veldig forskjellige. Den ene handler om såkornet, den andre om jordsmonnet.
Og så har vi dagens tekst. Dagens såmannslignelse; vi kan kanskje kalle den for «den negative såmannslignelsen». Hvorfor negativ? Fordi den ikke handler om bare én såmann, men om to. Om bonden som sådde godt korn og om fienden som sådde ugress.

«Godt korn», er uttrykket som brukes. Det var ikke noe ugressfrø i dette kornet; det var ublandet, det var rent. Det hadde alle forutsetninger for å bære god frukt. Men så kommer altså en fiende og sår ugressgrø etter at det gode såkornet er kommet på plass og har begynt å spire. Jeg håper ikke dette var en del av bondens hverdag, men sånne ting kan nok ha skjedd – kan kanskje skje også? En form for hevn? En form for sabotasje? Det kan gi seg mange utslag. Noen opplever at dekkene på bilen deres blir skåret opp. Andre opplever at noen hacker seg inn i datasystemet deres. Noen opplever at blomster og trær blir skadet, ødelagt, revet opp. Andre opplever hån, mobbing, trakasserier. Det er ting som kan skje av villet ondskap eller det kan skje i tilsynelatende tankeløshet. Opprinnelsen er den samme. «Det har en fiende gjort!»

Jeg har lest at det ugresset som ble sådd sammen med hveten sannsynligvis var et giftig raigress som til å begynne med likner på hvete, helt til frukten på det blir synlig. Den er nemlig svart.

Vi kan altså se det for oss: Det spirer og gror i hveteåkeren. Man ser for seg at her kommer det masse hvete, og så plutselig: Det er jo ikke bare hvete! Det er ugress også! Giftig ugress! Hvor kommer det fra?
Bonden vet svaret: «Det har en fiende gjort!»

«Fienden» i bibelsk språkbruk er først og fremst en: Det er djevelen. Guds motstander. Guds fiende.
Hvordan kunne bonden vite det? Kanskje forsto han tidlig hva som hadde skjedd? Men det ville jo ikke vært praktisk mulig å gå ut i åkeren igjen og plukke såkornene fra hverandre – det er godt, det er dårlig, det er godt, det er dårlig.
Heller ikke spirene ville han kunne plukke ut på den måten. Først når man begynner å se fruktene, blir «identiteten» avslørt, så og si – Jesus sier jo i en annen sammenheng at «på fruktene skal treet kjennes».

At det finnes gode og onde krefter – gode og onde mennesker; gode og onde handlinger – er en urgammel erkjennelse. Fortellingen om syndefallet forklarer hvorfor det er slik. Det er den første gangen vi leser om fienden; motstanderen; den gang i skikkelse av en slange.
I denne lignelsen sier Jesus egentlig: Ja, slik er det! Enten vi tolker hveteåkeren som et bilde på menneskeheten eller på kirken: Slik er det. Fienden har sådd sitt ugress blant oss. Det finnes tanker og holdninger, gjerninger og konsekvenser som ikke hører hjemme der. Hva sier lignelsen om dette?
«Tjenerne spurte (bonden): - Vil du vi skal gå og luke det bort? - Nei, svarte han, - for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.»

Litt lenger ut i dette samme kapitlet er det en annen lignelse som handler om noe av det samme. Det er lignelsen om fiskenoten. Alle fiskene som kom i noten, ble dratt inn. Men det som ikke kunne brukes, det ble kastet, og det som var egnet til mat, det ble tatt vare på.

Det er såmannssøndag i dag.
Det er en dag for å tenke på såmannskallet – såmannsarbeidet. Det å være såmenn og såkvinner, men også for det å selv være såkorn – det å selv representere det gode der vi er; være vitner, dele vitnesbyrd, representere det gode såkornet.

I det virkelige liv tror jeg nok man luker vekk ugress når man ser det. Men Jesus bruker et bilde, og bilder har sin begrensning. For mennesker er ikke enten hvete eller ugress. Evangeliet er et budskap om at den som har vært i den ondes tjeneste, kan endre seg, ja, mer enn det: Bli forvandlet. Bli frelst.
Derfor venter Jesus til høsten kommer. Det er da resultatet vil vise seg. Det er da dommen faller. «La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min».

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen