Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravd. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde'» (Luk 16, 19 – 31).
Liknelsen om Den rike mann og Lasarus står i en særklasse blant Jesu mange liknelser. Lukas er den eneste av evangelistene som refererer denne liknelsen. Det er den eneste liknelsen der noen av personene opptrer med et eget navn. I de andre hører vi om ”en enke”, ”en dommer”, ”en far som hadde to sønner”, ”den eldste sønnen”, den yngste sønnen”, ”en gjeter”, ”en samaritan”. Den ene personen det fortelles om i denne liknelsen omtales også slik: ”En rik mann”. Motstykket hans er ”en fattig mann”, men den fattige mannen får også et navn. Han het Lasarus. Navnet betyr ”han som Gud hjelper”.
Men Lasarus var ikke et tilfeldig navn i Jesu bevissthet. Lasarus var navnet på en av Jesu venner, Han var den tredje i søskenflokken i byen Betania der Jesus etter tradisjonen oppholdt seg en del. Han var bror til de to søstrene Marta og Maria. I Joh 11, 5 står det om disse: ”Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus”.
Liknelsen om Den rike mann og Lasarus er tilsynelatende lett å forstå. Det er tilsynelatende en fortelling om at de som er rike og lever i luksus her nede på jorden, kommer til ”pinens sted” etter døden. Og de som sultet og led her nede, skal få det godt og bli frelst og salig etter døden.
Jaha? Men er dét evangeliet, da?
De fleste av oss vet at det er det ikke. Evangeliet er ikke budskapet om at alle rike går fortapt, og det er heller ikke budskapet om at alle fattige blir frelst. Det må derfor være noe i denne fortellingen som Jesus ikke sier eksplisitt, men som tilhørerne forsto. Dette ”noe” har ikke med forholdet mellom rikdom og fattigdom å gjøre, men det har med forholdet mellom Gud og mennesker å gjøre, og det forhold at fordi vi alle er Guds barn, har vi også et ansvar for hverandre. Lasarus var en fattig tigger, og den rike mannen overså ham. Det var et brudd på de religiøse forpliktelsene han hadde som jøde overfor de fattige. Det er først etter døden, når Lasarus sitter i nærheten av deres felles stamfar Abraham at den rike mannen blir oppmerksom på ham.
Hva var altså den rike mannens synd? Ikke at han var rik. Kanskje heller ikke det at han forsømte de religiøse pliktene sine i og for seg. Men ved å forsømme dem, viste han at rikdommen var viktigere for ham enn Guds lov.
Jesus fortalte også andre liknelser som handler om dette. Liknelsen i Luk 12, 16 - 21 om den rike bonden er en av disse: ”Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!' Men Gud sa til ham: 'Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?' Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»
Kanskje er disse liknelsene inspirert av det møtet vi leser om i Matt 19, møtet mellom Jesus og hans om gjerne kalles ”den rike unge mannen”?
Da det gikk opp for den rike mannen i denne liknelsen at han hadde kastet bort sine muligheter, begynte han å tenke på brødrene sine. Og igjen er det Lasarus han appellerer til, tiggeren som han hadde oversett et helt liv: Om ikke han kunne dra tilbake og vitne for brødrene hans, så i hvert fall de kunne bli frelst?
Men det er ikke gjennom spektakulære hendelser evangeliet skal forkynnes. Det er gjennom Guds ord. Det er gjennom vitnesbyrdet. Også det vitnesbyrdet som det er å være til stede for de av våre medmennesker som trenger oss. ”Forkynn evangeliet på alle måter”, skal den hellige Frans av Assisi ha sagt. ”Om nødvendig, også med ord.”
Søndagsbetraktning i Smaalenenes Avis lørdag 13. juni 2009
Liknelsen om Den rike mann og Lasarus står i en særklasse blant Jesu mange liknelser. Lukas er den eneste av evangelistene som refererer denne liknelsen. Det er den eneste liknelsen der noen av personene opptrer med et eget navn. I de andre hører vi om ”en enke”, ”en dommer”, ”en far som hadde to sønner”, ”den eldste sønnen”, den yngste sønnen”, ”en gjeter”, ”en samaritan”. Den ene personen det fortelles om i denne liknelsen omtales også slik: ”En rik mann”. Motstykket hans er ”en fattig mann”, men den fattige mannen får også et navn. Han het Lasarus. Navnet betyr ”han som Gud hjelper”.
Men Lasarus var ikke et tilfeldig navn i Jesu bevissthet. Lasarus var navnet på en av Jesu venner, Han var den tredje i søskenflokken i byen Betania der Jesus etter tradisjonen oppholdt seg en del. Han var bror til de to søstrene Marta og Maria. I Joh 11, 5 står det om disse: ”Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus”.
Liknelsen om Den rike mann og Lasarus er tilsynelatende lett å forstå. Det er tilsynelatende en fortelling om at de som er rike og lever i luksus her nede på jorden, kommer til ”pinens sted” etter døden. Og de som sultet og led her nede, skal få det godt og bli frelst og salig etter døden.
Jaha? Men er dét evangeliet, da?
De fleste av oss vet at det er det ikke. Evangeliet er ikke budskapet om at alle rike går fortapt, og det er heller ikke budskapet om at alle fattige blir frelst. Det må derfor være noe i denne fortellingen som Jesus ikke sier eksplisitt, men som tilhørerne forsto. Dette ”noe” har ikke med forholdet mellom rikdom og fattigdom å gjøre, men det har med forholdet mellom Gud og mennesker å gjøre, og det forhold at fordi vi alle er Guds barn, har vi også et ansvar for hverandre. Lasarus var en fattig tigger, og den rike mannen overså ham. Det var et brudd på de religiøse forpliktelsene han hadde som jøde overfor de fattige. Det er først etter døden, når Lasarus sitter i nærheten av deres felles stamfar Abraham at den rike mannen blir oppmerksom på ham.
Hva var altså den rike mannens synd? Ikke at han var rik. Kanskje heller ikke det at han forsømte de religiøse pliktene sine i og for seg. Men ved å forsømme dem, viste han at rikdommen var viktigere for ham enn Guds lov.
Jesus fortalte også andre liknelser som handler om dette. Liknelsen i Luk 12, 16 - 21 om den rike bonden er en av disse: ”Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!' Men Gud sa til ham: 'Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?' Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»
Kanskje er disse liknelsene inspirert av det møtet vi leser om i Matt 19, møtet mellom Jesus og hans om gjerne kalles ”den rike unge mannen”?
Da det gikk opp for den rike mannen i denne liknelsen at han hadde kastet bort sine muligheter, begynte han å tenke på brødrene sine. Og igjen er det Lasarus han appellerer til, tiggeren som han hadde oversett et helt liv: Om ikke han kunne dra tilbake og vitne for brødrene hans, så i hvert fall de kunne bli frelst?
Men det er ikke gjennom spektakulære hendelser evangeliet skal forkynnes. Det er gjennom Guds ord. Det er gjennom vitnesbyrdet. Også det vitnesbyrdet som det er å være til stede for de av våre medmennesker som trenger oss. ”Forkynn evangeliet på alle måter”, skal den hellige Frans av Assisi ha sagt. ”Om nødvendig, også med ord.”
Søndagsbetraktning i Smaalenenes Avis lørdag 13. juni 2009
