De ville se Jesus

Søndagsbetraktning for Fastelavnssøndag

«Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære. Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.» Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide» (Joh 12, 20-33).

Det er ikke ofte en bibeltekst rommer stoff til så mange prekener og andakter som denne. Her leser vi om grekerne som ønsket å se Jesus, vi leser Jesu liknelse om hvetekornet og vi leser om røsten fra himmelen. Det som begynner som en forholdsvis praktisk fortelling – at noen ville se Jesus – utvikler seg videre til undervisning om Guds rike, og munner ut i en åpenbaring av Guds kraft.
Men la oss ta utgangspunkt i begynnelsen, i det som starter hele fortellingen: Noen grekere var kommet til Jerusalem for å tilbe. De ønsket samtidig å se Jesus.
De var ikke jøder i utgangspunktet, men de må åpenbart ha delt den jødiske tro. Troen på én Gud og troen på at denne ene Gud ville sende Messias, slik han hadde lovet. De må også ha vært kjent med «dagens debatt» blant jøder og i Israel. De må ha hørt om denne profeten fra Nasaret som underviste, veiledet og helbredet. Jesus var rett og slett en «snakkis» i samtiden og ryktene om ham gikk vidt omkring. De ønsket å se Jesus, og dette fikk Jesus beskjed om.
Hvordan skal så reaksjonen hans forstås? Ordene om at hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet, men hvis det dør, bærer det rik frukt har både noe løfterikt og noe skremmende ved seg. Det løfterike er det han sier om rik frukt; det skremmende det han sier om å falle i jorden og dø.
Jeg tror dette har med Jesu forståelse av sin egen oppgave å gjøre. Han skulle ikke bare være en av mange profeter i Israels historie. Han kom som verdens Frelser. Og for å kunne fullføre denne oppgaven, måtte han lide og dø for menneskenes synder.
Så hviler skyggen av et kors også over denne teksten. Derfor er de to lesetekstene for denne søndagen tekster om henholdsvis korset og om Jesu død. «Ordet om korset er en dårskap for de som går fortapt», skriver Paulus til menigheten i Korint, og teksten fra Det gamle testamente er den som ofte kalles «evangeliet i GT», profeten Jesaia som vitner om han som «er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger».
Ikke å undres over at Jesus utbryter: «Nå er min sjel fylt av angst!» Og samtidig føyer han til: «Men det er jo derfor jeg er kommet!»
Jesu offentlige virke ble innledet ved at døperen Johannes pekte på ham og sa: «Se, der er Guds lam som bærer verdens synd.» De som hørte denne erklæringen var jøder. Johannes pekte, og de så Jesus. I dagens tekst nærmer vi oss slutten av Jesu virke. Mange har hørt om ham. Mange har sett ham. Og det kommer mennesker langveisfra og sier: Vi vil se Jesus!
Dette ønsket er levende den dag i dag. Fremdeles ønsker noen å se Jesus. Fremdeles er det noen som peker på ham og vitner om at de kjenner ham og har møtt ham. Fremdeles bærer hvetekornet frukt.

Publsiert i Smaalenenes Avis lørdag 17. februar 2012