Salig eller velsignet?

Andakt ved «Ukens fest» på Frelsesarmeen i Arendal 28. oktober 2015

Andaktsteksten vår i dag er en av de mest kjente bibeltekstene som finnes. Det er saligprisningene fra Matteus 5; innledningen til det vi gjerne kaller «Bergprekenen». Vi leser i Jesu navn:

«Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere» (Matt 5, 1-12).

Amen

Ordet «salig» går igjen i denne teksten.
Det er et ord vi ikke bruker i det daglige – i hvert fall ikke i den betydningen det brukes her. Vi snakker kanskje om «en salig blanding» eller «et salig rot», men «salig» i religiøs sammenheng?

Da jeg flyttet til Askim i 1985 var det ennå noen som husket et felleskristelig kor de hadde hatt der i byen. Det het «Salig blanding» og besto av medlemmer fra alle kirkesamfunn og kristne organisasjoner i Askim og omegn.

I Norsk Synonymordbok står det mange ord som regnes som synonym til ordet «salig», jeg kom fram til 25: Det er ord som animert, begeistret, blid, ellevill, fornøyd, frydefull, glad, gledesstrålende, henrykt, i godlag/godlyne, i godt humør, lett om hjertet, lett til sinns, lykkelig, lykksalig, lystig, munter, oppstemt, positiv, sjeleglad, smilende, sorgfri, sorgløs, tilfreds, ubekymret.

Vi kjenner ordet fra salmeskatten.
Jeg har akkurat sendt fra meg et bokmanus om en salme der ordet «salig» er sentralt: «Å, salige stund uten like».

Vi kjenner også ordet fra Salmenes bok i Bibelen. Salme 112, 1: «Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store glede i hans bud».

Det greske ordet for «salig» er makarizo. Det betyr lykkelig, velsignet.
Hadde vi lest dagens tekst fra den engelske bibelen, hadde dette vært ordet som ble brukt: «Blessed».

Jeg husker at det gjorde sterkt inntrykk på meg da vi på fjernsynet kunne se og høre den hilsen president Jimmy Carter ga til statsminister Menachim Begin og president Anwar Sadat etter undertegnelsen av den såkalte «Camp David»-avtalen mellom Israel og Egypt.
En kristen president hilste en muslim og en jøde med et ord av Jesus: «Blessed are the peacemakers. They shall be called The Children of God». Velsignet er de som skaper fred. De skal kalles Guds barn.
Hva kan man si om saligprisningene som ikke er blitt sagt mange ganger før?

Kanskje vi skal legge de to ordene ved siden av hverandre – «salig» og «velsignet».
Betyr de det samme? Sier de det samme?

«Salig» og «velsignet».
Noen ganger brukes de kanskje samtidig. «Det var et salig og velsignet møte» - det blir litt som å si om noe at det er «veldig-veldig» - ett eller annet. En gang var ordet «veldig» et – nåvel: veldig! – ord.

I bibeloversettelsen fra 1930 heter det i 1 Pet 5,6: «Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd» - i den vi bruker nå heter det «Guds mektige hånd».

Da Bernhard Fjærestrand satt noen måneder på Møllergata 19 i 1940, skrev han en tekst som heter «Guds veldige sønn».

«Salig» eller «velsignet»?

Skulle jeg si noe om forskjellen på de to ordene på norsk, ville jeg kanskje si det slik: «Salig» handler om hva jeg føler – «velsignet» handler om hva jeg er.

I litt eldre språkbruk var «salig» også et ord for det å bli frelst; det å komme til himmelen.

En scene fra Johan Falkbergets roman «Den fjerde nattevakt».
Presten Benjamin Sigesmund og klokkeren Ol’Kanelsla er i sognebud hos en ung samisk kvinne som ligger for døden. Hun får sakramentet, og før hun dør, sier hun: - Æ hørre englan som søng...
Mannen hennes, som er mye eldre enn henne, virrer litt rundt, og når han forstår at det er slutt, sier han til klokkeren: - Vart a salig?
Klokkeren svarer: -Ho hørde englan som søng…
Mannen blir nesten forskrekket:
- Hørd ‘a englan? Å jø, å jø….
Slik slutter den fortellingen.

«Vart a salig?» - Ble hun frelst?
Hun hørte englene synge…
Det var sikkert en velsignet sang.

Kanskje kan vi si det slik: Velsignet er noe vi er – salig er noe vi skal bli…

Tema for denne festen har vært en poet og noen av de sangene han ga oss.
Det er mye velsignelse å hente ut av gode sanger – sanger med et budskap, sanger med en utfordring – sanger som er skapt ved at en med sangens gave møtte Guds velsignelse.
Å være en kristen, er å ha blitt møtt med velsignelse – først og fremst den velsignelse som heter nåde og tilgivelse.
En dag skal den velsignelsen løfte oss opp på en enda høyere plan.
Det er den dagen vi skal få erfare at vi er blitt salige.


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud fra evighet og til evighet.
Amen.