Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det sjette kapittel, fra vers 63 til 69, og det er Jesus som taler:
«Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.» Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige».
Slik lyder Herrens ord!
«Mange av disiplene trakk seg unna», leste vi.
De trakk seg unna fordi Jesus ble litt for kontroversiell for dem. Kanskje fordi han berørte noen ømme punkter? «Det er noen av dere som ikke tror».
De trakk seg unna.
«Det var gøy, så lenge det varte», er et uttrykk man iblant hører når noen trekker seg unna, enten fordi det ikke er «gøy» lenger, eller kanskje rett og slett fordi det blir for krevende. Fordi det koster noe.
Dette var bakgrunnen for denne kjente replikkvekslingen mellom Jesus og Peter. Det er nesten som om Jesus tester ut «de tolv»; kjernen i den flokken som hadde fulgt ham til nå.
«Vil også dere gå bort?»
Det var Peter som svarte; det var gjerne det. «Herre, hvem skal vi gå til?» spurte han. «Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Hvert år offentliggjør Statistisk Sentralbyrå en oversikt over de mest populære navnene på barn født året før.
Blant guttene har de bibelske navnene ofte dominert.
På den nyeste oversikten, fra 2025, var fem av de ti første navnene hentet fra Bibelen: Noah først, deretter Jakob og Lukas på de to neste, og så Elias og Isak som nummer sju og åtte.
I en del sør-europeiske og søramerikanske land er det også mange gutter som får navnet Jesus.
I Norge er det bare 52 menn som ha Jesus som sitt eneste fornavn. Vi har stor respekt for Jesus-navnet her i Norge. Vi tenker at det er et unikt navn.
«Hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige», sa Simon Peter.
Ingen andre å gå til.
Ingen andre steder å gå.
Også de tolv hadde den muligheten at de kunne gå.
De andre gikk jo.
De andre trakk seg unna.
Det står ikke noe om hvor de gikk.
Kanskje ble de bare der de var?
De sluttet å følge Jesus. Det står ikke noe om at de fulgte noen andre.
Den muligheten hadde også de tolv.
Den gang døperen Johannes pekte på Jesus og sa «Se, der er Guds lam som bærer verdens synd», leser vi at disiplene til Johannes forlot ham og fulgte Jesus.
Det var Johannes fornøyd med; det var slik han ville det skulle være. Hans oppgave var å være forløperen for Jesus. Disiplene hans hadde gått i en slags forberedelsesklasse hos Johannes, men nå var Jesus kommet, og da skulle de følge ham.
En av de disiplene var Andreas, bror til Simon Peter. Det var ham Andreas hadde oppsøkt. «Vi har funnet Messias», sa han den gang.
Nå satte Peter ord på det de alle tenkte: «Hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi vet at du er Guds hellige.»
De hadde funnet Messias.
I en annen situasjon leser vi at Jesus spurte disiplene sine: «Hvem sier folk at jeg er?»
Og folk sa så mangt. Elia, kanskje – en av profetene.
«Og dere?» spurte Jesus.
«Hvem sier dere at jeg er?»
Igjen var det Peter som svarte: «Du er Messias, den levende Guds sønn!»
Vi har funnet Messias! Hvem skulle vi vel kunne gå til?
Eller behøve å gå til?
Du har det evige livs ord, og vi vet at du er Guds hellige.
Og så la jeg merke til noe da jeg leste teksten:
Peter sa ikke: «Hvor skal vi gå?»
Han sa: «Hvem skal vi gå til?»
Det er en sammenheng mellom hvor vi går og hvem vi går sammen med. Det har i årenes løp vært mange diskusjoner om både hvor man kan gå som en kristen og hvem man kan være sammen med. Man har nok ikke alltid vært like klok i slike diskusjoner, verken i argumentasjon eller konklusjon.
Da jeg bodde i Oslo på begynnelsen av 1980-tallet, frekventerte jeg nokså regelmessig et par Oslos mest «brune» steder; først og fremst et sted på Grønland som het «Olympen». Det ble gjerne kalt «Lompa».
Der var jeg nesten hver uke – for å selge Krigsropet.
Og en av de erfaringene jeg gjorde, og som jeg har sett enda bedre i ettertid, var at jeg har vært mange «penere» steder enn «Lompa» der det var mye vanskeligere å snakke naturlig om Jesus enn det var der.
Det handler ikke så mye om hvor man går, som hvem man går sammen med. Jeg tror kanskje Jesus var mer velkommen på «Lompa» enn på «Speilen».
«Hvem skal vi gå til?» spurte Peter.
Det blir iblant hevdet at det er «mange veier til Gud».
Hvis man med det mener: Det er mange veier til Jesus; så er jeg nok enig. Jesus møter menneskene i mange situasjoner og mange slags situasjoner. Gjennom bibelordet; gjennom vitnesbyrdet; gjennom enkeltmennesker.
Men når det gjelder veien til frelse og tilgivelse, finnes det bare én vei.
Det er den veien Jesus gikk, den veien han gjorde klar, den veien han viser.
Derfor kunne Jesus si: «Jeg er veien, sannheten og livet – ingen kommer til Faderen uten ved meg».
La oss vende tilbake til Peter: «Hvem skulle vi gå til? Du har det evige livs ord! Du er Guds hellige!»
Hva bygget Peter på da han sa dette?
Han hadde vært vitne til mange av Jesu undergjerninger: Mannen som ble firt ned gjennom taket der Jesus var som var; mannen ved Betesdadammen; kvinnen med blødninger, kvinnen som var krumbøyd av revmatisme – Peter hadde sett dem, alle sammen, og han hadde hørt Jesu ord til dem: Din tro har frelst deg! Dine synder er tilgitt! Bli frisk!
Gang på gang hadde han vært vitne til dette.
Han kunne derfor ikke si noe annet enn det han sa: «Hvem skulle vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige!»
Det er ingen andre å gå til.
Men det er én å gå til.
Det er han som selv kom til oss, til vår jord og våre liv, for at han skulle kunne ta oss med hjem til seg når den dagen kommer. Peter og de andre disiplene ønsket ikke å gå bort fra Jesus.
Hvem skulle de gå til?
De var allerede sammen med ham som har det evige livs ord, og de ikke bare trodde, men visste at han – Jesus – er Guds hellige.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud, fra evighet og til evighet.
Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar