I min Fars hus er det god plass

Andakt ved Elvis-arrangement i Frelsesarmeen i Drammen 27. august 2025

Vi leser fra evangeliet etter Johannes, det fjortende kapittel og de fire første vers; i Jesu navn:

«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

Slik lyder Herrens ord!

I januar i år ville Elvis Presley ha fylt 90 år.
Han kom imidlertid ikke halvveis til den alderen. Da han døde I 1977, var han bare 42 år gammel.

Jeg har noen ganger sagt at «lydsporene» i min oppvekst var to sangere som begge het noe på «P»: Alf Prøysen og Elvis Presley.
Jeg har skrevet en bok om hver av dem og om deres forhold til kristentroen og til Jesus. De var – og er kanskje fremdeles – viktige «lydspor» i mitt liv. Prøysen-sporet ble lagt i barneårene – Presley-sporet i ungdomsårene.

I dag er det Elvis vi har snakket om, og hans forhold til kristen sang og musikk; «gospelmusikk», som vi gjerne sier.
Og det var et sterkt forhold!
Dette var den musikken han vokste opp med. Dette er den musikken som betydde mest for ham, og i ettertid er det mange som oppfatter ham som en større gospelsanger enn rockesanger.

En av disse sangene har en klar kobling til den bibelteksten vi nettopp har delt.
Sangen heter: «In my Father’s House», og oversatt til norsk, er teksten omtrent slik:
I min Fars hus er det mange rom (hus)
Var ikke det sant, ville han vært nødt til å si det
For han har reist for å bo i den lyse staden
Der gjør han i stand «a mansion» for meg, jeg vet.

Jesus døde på et kors for å bære min sorg
Døde frivillig for at sjeler som du skulle få et nytt liv
Men jeg vet at snart kommer en lys morgendag
der verden er fri all synd og alt slit

Så ikke forkast Frelserens kjærlighet der oppe fra,
for da vil ikke du komme dit for å synge med i lovsangen
I min Fars hus er det mange rom
Er du tro, skal du garantert nå dette landet.

Vi kjenner jo igjen bildebruken fra bibelteksten, og han som skrev denne sangen har koblet Jesu ord i teksten sammen med det som er kjernen i evangeliet: Det at Jesus døde på et kors nettopp for å åpne adgangen til dette huset.
Hadde det ikke vært slik, ville jeg selvsagt ha sagt det, sier Jesus i teksten – og det gjentas i sangen.
«La ikke hjertet bli grepet av angst! – I min fars hus er det mange rom!»

Hva ligger det i dette uttrykket «mange rom»?
I eldre, engelske bibeloversettelser sto det tilmed «many mansions».
Og «mansion» betyr ikke bare rom; det betyr hus og det betyr faktisk et fint hus.
Så hva er det Jesus forespeiler oss?
Et rom eller et hus? En hybel eller en villa?
Faktisk ikke noen av delene.

For det ordet som er brukt i grunnteksten betyr rett og slett «god plass».
I min Fars hus er det god plass, sier Jesus.
Det er flere bibeltekster som sier noe om denne himmelske romsligheten.
Det ser vi ikke minst i lignelsen om det store gjestebudet i Lukas 14.
Den begynner slik: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange…».

Jeg kjente i sin tid en mann som het Gotthard Staveland.
Han hadde vært frelsesoffiser i sin ungdom; han var på mange måter en skrue. En original.
På sine eldre dager ble han katolikk, og Kjeld Arild Pollestad har skrevet et fint portrett av ham i en av sine bøker.
Og det er Pollestad som har fortalt det jeg nå skal fortelle:
Da Gotthard Staveland fylte 50 år, hadde han sendt ut en åpen invitasjon til en «mottagelse». Mat og drikke, kaffe og kaker.
Han trodde han hadde mange venner, men så kom det ikke en eneste.

Og fra den dagen innbød han aldri til selskap for seg selv, men for alle andre. For enslige. For ensomme. For eldre.
Han var et raust menneske.

Jeg undret meg lenge over hvorfor han var så overstrømmende hver gang jeg møtte ham eller så ham, for vi hadde egentlig ikke noe med hverandre å gjøre.
Han kunne rope på meg fra den ene enden av Egertorget til den andre i pur gjenkjennelsesglede.
I hans hjerte var det god plass.
Han visste noe om ensomhet, men også noe om vennskap, noe om felleskap og tilhørighet.
I hans hjerte var det god plass.

Jesus sier det slik: «I min Fars hus er det god plass!»
Guds rike er et mangfoldig rike.
Det er en mangfoldig storfamilie som holder til i «min Fars hus» - «påskevenner, pinsevenner, frie venner, indre misjon», som det vel het i en sang av Bjarte Leithaug en gang.

I dette huset med så god plass skal mangfoldet få råde.
Et mangfold som er knyttet til dette: Det er en som har gjort i stand et sted for oss, «og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er», sier Jesus.
Dette er Herrens ord.
Dette er Herrens løfte.
Der han er, skal vi også få være, for i hans – og vår! - fars hus er det god plass.

Amen