Å tale som Guds ord

Preken i Risør Frikirke søndag 9. oktober 2016

Teksten for denne prekenen har jeg hentet fra Peters første brev, det fjerde kapittel og vers 11; og vi leser i Jesu navn:
«Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.»

Slik lyder Herrens ord!

«Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord!»
Da jeg avtalte med presten deres at jeg skulle komme hit og dele Guds ord med dere denne søndagen, så fortalte hun samtidig at dette skulle være en temagudstjeneste som også skulle være en forberedelse til gruppesamlinger kommende søndag. Temaet er verken mer eller mindre enn «Guds ord». Og så sendte hun meg et sitat fra grunnopplegget som brukes i forbindelse med disse samlingene: «Å leve i Guds ord handler om mer enn å lese Bibelen og forstå det som står der – det handler om å ta det til seg og la det være en veileder for hvordan vi lever».

Samtidig ble vi enige om å gi oss selv litt dispensasjon fra det å følge Kirkeårets tekstrekke akkurat i dag. Dagens prekentekst er ellers utfordrende nok: Det er lignelsen om den rike mannen – Jesu advarsel om å stole på jordisk gods og gull. Noen av oss har kanskje lest denne teksten til morgenandakten i dag?

Da Greta og jeg giftet oss for tre år siden, prøvde vi oss litt fram med tanke på hvordan vi skulle ordne dette med den daglige andakten for oss to. Vi prøvde oss litt fram med andaktsbøker – vi hadde en hel bunke av dem, begge to. Men vi endte rett og slett med å følge bibelleseplanen, og for min del er jeg blitt glad i bibelleseplanen. Her finner vi både «gamle, kjente» tekster, og tekster vi kanskje ikke har vært borti før. Og det hender vel at vi begynner bønnen med å takke Herren for et ord som vi ikke skjønte så mye av…

«Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir.»

Hva vil det så si å tale som Guds ord?

Jeg var forholdsvis voksen før jeg ga meg i kast med teologiske studier på et akademisk nivå. Da tok jeg kristendom grunnfag på Menighetsfakultet som såkalt «torsdagsstudent», samtidig som jeg jobbet der som informasjonsmedarbeider. Før det hadde jeg tatt et kurs på Bibelskolen i Bergen; da var jeg 17 år, og jeg hadde gjennomført Frelsesarmeens krigsskole. 20 år gammel ble jeg ordinert til tjeneste som frelsesoffiser. 21 år gammel var jeg pastor for en av Frelsesarmeens menigheter i Island. Så jeg hadde jobbet med – nåvel: «teologi» - i mange år; jobbet med sjelesorg, jobbet med ulike kristne problemstiller knyttet både til liv og lære. «Dogmatikk», «systematikk», «etikk» - «been there; done that!»

Men jeg nærmet meg altså 40 år før jeg ga meg i kast med teologien på et mer akademisk nivå – grunnfagsnivået. Det å studere teologi, har ofte vært betraktet som noe risikabelt i en del vekkelsesmiljøer. Forfatteren Alfred Hauge forteller i et essay om kommentaren han fikk fra en solid bedehusmann da denne fikk høre at unge Alfred var student ved Menighetsfakultetet. Teologi? «Det er ein fåårleg veg, det, farr…», sa vedkommende.
«Det gjør ikke noe med troa di, dette studiet?» var et spørsmål jeg fikk i den tida da jeg studerte.

Gjorde det noe med troa mi?
Jeg husker en samtale med en annen student fra denne tida. Han var yngre enn meg og kom nok fra en litt annen bakgrunn også.
- Visste du at det er to skapelsesberetninger i første mosebok? spurte han en dag.
Ja, det visste jeg, og det hadde jeg vært klar over lenge.
- Hvem av dem tror du på?
Jeg sa da og kan si nå: Jeg tror på begge!
«Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord».

Hva sier Guds ord om skapelsen?
Det forteller oss at Gud har skapt både himmel og jord.
Jeg skal ikke ta noen grenseoppgang mellom evolusjonslære contra kreasjonisme her i formiddag. Bare slå fast dette: Jeg tror på Gud som skaperen av himmel og jord.
Jeg tror at sangen fra søndagsskolen har rett: «Hvem har skapt alle blomstene, fuglene, stjernene? Hvem har skapt både deg og meg? Jo, Gud i himmelen!»

«Den som taler, se til at han taler som Guds ord» - om Gud!
Hva sier så Guds ord om Gud?

Det sier at han er Skaperen – det har vi alt vært innom.

Det sier at han er hellig – Åp 4,8: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer».

Det sier at han er rettferdig – Salme 11, 7: «Rettferdig er Herren, han elsker rettferdige gjerninger. De oppriktige får se hans ansikt».

Det sier at han er barmhjertig – 2 Mos 34, 5-6: «Da steg Herren ned i en sky, stilte seg hos (Moses) og ropte ut navnet Herren. Herren gikk forbi ham og ropte: «Herren er Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet»!

Det sier at han er nådig – og vi kan lese fra det samme verset en gang til: «Herren er Herren, en barmhjertig og nådig Gud».

Det sier at han er kjærlighet – 1 Joh 4, 8-9: «Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham».
Den som taler, se til at han taler som Guds ord – om mennesket.
Om oss.

Hva sier Guds ord om mennesket?
Det sier at vi er syndere – Rom 3, 22-24: «Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus».
Alle har syndet – alle er syndere.
Guds ord er helt fremmed for den tanken vi ofte ser ut til å finne en slags trøst i: At det er de som er verre enn oss.

Guds ord skiller ikke mellom store og små syndere, eller store og små synder, for den del.
Det er synd og det er syndere, og det er det som er å si om den saken. Jeg har bare funnet et sted hvor Bibelen sier noe om «stor» synd. Det er Rom 5, 20 - 21: «Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre».

Greta og jeg var i Arendal kulturhus forrige søndag og hørte Tomm Kristiansen kåsere om «Det gode Afrika». Der fortalte han en historie om Desmond Tutu som jeg nok hadde hørt før, men hadde glemt.
Desmond Tutu, som med sitt kjente glimt i øyet, skal ha sagt i en preken: «Osama bin Ladin is a child of God!»
Uro i benkene.
Så bøyer han seg lenger fram og sier: «Even George Bush is a child of God!»

Selv du og jeg.
Vi er alle syndere, men vi er også alle gjenstand for Guds kjærlighet, og vi kan alle bli frelst gjennom troen på Jesus Kristus.
Det er nåde – ikke noe vi fortjener.
Dere har sikkert sett disse reklamefilmene der teksten på engelsk er: «Because I’m worth it», men som på norsk er blitt «Fordi jeg fortjener det».
Vi fortjener det ikke.
Men vi er verd det!

Den som taler, se til at han taler som Guds ord – om synden! Om synderen! Om nåden og tilgivelsen.
Hva mer sier Guds ord om mennesket?
Det sier at vi er skapt i Guds bilde – nå er vi tilbake i skapelsesberetningen. Det sier at vi er Guds barn – 1 Joh 3,1: «Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!»

Den som taler, se til at han taler som Guds ord – om Jesus!
Hva sier Guds ord om Jesus?
Det sier at han er Guds Sønn.
Se for deg scenen ved Jordan. Døperen Johannes og Jesus fra Nasaret – begge står der i v annet. Den ene døper den andre, og så kommer en stemme fra himmelen: ««Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede».
Han er Guds Sønn. Han er Frelseren som Gud lovte å sende allerede på syndefallets dag.
Se for deg en annen scene: Jesus og disiplene som snakker sammen. Jesus som spør, kanskje litt henslengt: - Hvem sier folk at Menneskesønnen er?
De sa flere ting.
- Og dere? Hvem sier dere at jeg er?
Det ble Peter som svarte: - Du er Messias; den levende Guds Sønn!
Den som taler, se til at han taler som Guds ord, også om Jesus.
Ja, særlig om Jesus.

«Og når solen mer ei skinner,
Jesu navn, det lyser enn.
Da den frelste skaren synger
høyt dets pris i Himmelen.
Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse – intet annet frelse kan».

«Den som elsker meg» sier Jesus, «vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere» (Joh 14, 23-26).


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd - en sann Gud, fra evighet og til evighet.
Amen!