Preken i Askim korps tredje søndag i faste, 3. mars 2013
Dagens prekentekst finner vi hos evangelisten Lukas, i det 22. kapittel, fra vers 28 til 34; i Jesu navn:
Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»
Slik lyder Herrens ord!
Vi er inne i påskedramaet; inne i Jesu store kamp.
Dagens tekst faller i to deler. I den første delen henvender Jesus seg til hele disippelflokken og han drar opp de lange linjer. Han snakker om at disiplene – de 12 apostlene – som skal spise og drikke ved Jesu bord i Jesu rike og trone som dommere over Israels 12 stammer.
I den andre delen snakker han direkte til Simon Peter, og her snakker han om de korte linjene; det som skal skje i de nærmeste timene. Det er denne delen av teksten vi skal konsentrere oss om i formiddag.
Jesus og Peter!
Det er blitt sagt og skrevet mye om forholdet mellom disse to.
Peter er den i disippelflokken som vi hører både mest om og oftest om. Han tar stor plass, for å si det slik. Han tar ofte ordet, han spør, han kommenterer og han tar tilmed på seg å korrigere Jesus. «Dette må aldri skje deg», sa han ved en anledning.
Og det er ikke noen av de andre disiplene der vi har så mange referater av samtaler med Jesus som nettopp Peter. Tenk bare på samtalen mellom Jesus og Peter i Matteus 17 om det å betale skatt til templet: «(Jesus og disiplene) kom til Kapernaum, og de som krevde inn tempelskatten, gikk bort til Peter og spurte: «Betaler ikke mesteren deres skatt til tempelet?» «Jo», svarte Peter. Da han kom hjem, spurte Jesus før han rakk å si noe: «Simon, hva mener du om dette: Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de fremmede?» «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går jo barna fri! Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.»
Det er en underlig fortelling, men den sier noe om det nære fellesskapet det var mellom Jesus og Peter. Peter var en av de tre i den innerste disippelkjernen: Peter, Jakob og Johannes. De var med opp på Tabor; de var med inn i Getsemane.
«Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!»
Det er noe intenst i det Jesus sier her. Måten han henvender seg til Peter på. Innholdet i det han sier: «Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete».
Det må ha vært en eller annen form for dialog mellom Jesus og satan der satan har krevd å få «sikte dere som hvete». Det står ikke noe noen steder om hva denne dialogen gikk ut på eller når den har foregått. Den eneste gangen vi leser om en direkte konfrontasjon mellom Jesus og satan, er da Jesus ble fristet av djevelen etter å ha fastet i ørkenen i 40 dager og 40 netter. Det leser vi om i Matteus 4, etter fortellingen om Jesu dåp.
I Jobs bok leser vi også om en slik dialog. «Det bodde en mann i landet Us. Job var navnet hans. Han var en from og rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt. Han fikk sju sønner og tre døtre. Han hadde en buskap på sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. Mange tjenere hadde han også. Denne mannen var den største blant folkene i øst.
Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem. Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: «Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.
Så en dag kom gudesønnene og trådte fram for Herren. Blant dem var også Anklageren. Herren sa til ham: «Hvor kommer du fra?» og han svarte: «Jeg har streifet omkring på jorden.» Herren sa: «Så la du vel merke til min tjener Job? På jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt.» Men Anklageren svarte: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle vis vernet om ham, hans hus og alt han eier? Hans henders arbeid velsigner du, og buskapen hans brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved alt som er hans, så får vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet.» Da sa Herren til Anklageren: «Se, alt han eier, er i din makt, men ham selv får du ikke legge hånd på!» Så gikk Anklageren bort fra Herren» (Job 1, 1-12).
Jeg synes det er en forbindelse mellom fortellingen om Job og dagens tekst. «Satan krevde å få sikte dere som hvete.»
Fortellingen om Job er en dramatisk fortelling som lenge dessuten er en vond fortelling. Når det gjelder fortellingen om Peter, får vi ikke vite annet enn dette: At Jesus ba for ham, at hans tro ikke måtte svikte. Slutter den der? Eller har den også en fortsettelse? Er fortsettelsen det som Jesus forteller Peter helt mot slutten av teksten: «Før hanen galer, skal du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg!» Hva gikk Jesu forbønn for Peter ut på? «...at din tro ikke måtte svikte», sier Jesus. Når skulle den ikke svikte? Mens han var sammen med Jesus? Eller i løpet av påskedramaet; som når han tre ganger skulle nekte for at han kjente Jesus.
En gammel kristen spurte en gang en prest: «Har du noen gang skuffet Gud, pastor?»
Det måtte presten innrømme at han hadde.
Det ville vel vi si også, om vi fikk et slikt spørsmål.
Men den gamle mannen svarte: - Nei, du har ikke skuffet Gud, for han kjenner deg fullt ut.
Vet ikke om jeg ville sagt det samme. Men la oss holde fast ved det svaret likevel og sette det inn i den sammenhengen som vår tekst innebærer: Jesus kjente Peter fullt ut. Derfor ba han for ham – ba om at hans tro ikke måtte svikte.
«Satan krevde å få sikre DERE som hvete», sier Jesus. Da må det kravet ha omfattet alle disiplene. Ikke bare Peter. Også Jakob, Johannes, Andreas – også Judas. Og i denne siktingen har satan sett at det var to disipler han kunne få grep om. Den ene var Peter. Den andre var kanskje Judas? Peter fordi han var så impulsiv – Judas; kanskje fordi han var så grådig? Fordi han ikke var helt ærlig?
Ba ikke Jesus for Judas også? Det er jeg helt sikker på at han gjorde. Men igjen dette: Han kjenner oss fullt ut. Derfor sier han til Peter: «Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!»
Bruk den erfaringen du har når du skal styrke dine brødre! Erfaringen fra nederlaget – men også den at troen ikke svikter, til tross for dette nederlaget. Det var ikke uten grunn at det ble gjort en presisering i budskapet til disiplene etter oppstandelsen: «Si til hans disipler – og til Peter! – at han vil møte dem i Gallilea».
Judas Iskariot er på mange måter den store gåten i evangeliefortellingene. Det svarte fåret i disippelflokken. Gang på gang finner vi denne tilføyelsen ved hans navn: «Han som forrådet ham.»
Jeg har hørt de som på ramme alvor har ment at Judas var forutbestemt til fortapelse. Jeg tror ikke det. Hele Jesu forkynnelse, all Jesu gjerning forteller det motsatte. Selvsagt kunne også Judas ha blitt frelst. Selvsagt ville han ha blitt tilgitt om han hadde kommet til Jesus og bedt om tilgivelse, slik Peter gjorde.
«Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte.»
«Å, Jesus, åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er…»
Hva består denne rikdommen i?
Blant annet dette:
«Jeg har en broder ved Guds side
som alltid treder fram for meg.
Jeg har en nådestrøm så vide
som himlens hvelving strekker seg…»
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar