Andakt på formiddagstreff
i Halden korps
onsdag 13. februar 2013
Det er askeonsdag i dag, og andaktsordet henter vi fra en av lesetekstene for denne dagen, fra profeten Jesaia, kapittel 58, versene 5 til 8; i Jesu navn:
5 Er dette den fasten jeg har valgt,
en dag da mennesket plager seg selv,
bøyer hodet som et siv
og legger seg i sekk og aske?
Kaller du dette for faste
og en dag etter Herrens vilje?
6 Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,
7 å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
8 Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.
Slik lyder Herrens ord!
Vi er inne i fastetiden.
Sist søndag var det fastelavn – da spiste vi boller med krem og syltetøy. Mandagen blir ofte kalt «blåmandag». Jeg hørte en gang at det var fordi alle som var blitt slått med fastelavnsriset dagen før hadde blåmerker denne dagen; det er nok ikke den forklaringen som står seg best i et kulturhistorisk perspektiv. Men fiolett – som mange har oppfattet som blått – er den liturgiske fargen for fastetiden, og dette skal ha vært forklaringen på hvorfor dagen har fått et slikt navn.
Tirsdagen kalles for «feitetirsdag»; det var liksom dagen for de siste utskeielsene i matveien før fastetiden satte inn, og det gjør den i dag. Askeonsdag er første dag i fastetiden. Bibelteksten vi har lest, er prekentekst for denne dagen.
Mine sønner gikk på katolsk skole i Oslo; Sta. Sunniva skole; en fin skole som det var et fint fjernsynsprogram om for et par uker siden. Når de kom hjem fra skolen denne dagen, hendte det vi kunne se et lite merke i panna deres. Det var fordi presten ved skolen, en fin prest som het Roland Hölcher, opprinnelig nederlender, under skolegudstjenesten hadde tegnet et kors i panna på alle elevene – et kors, tegnet med aske. Dette var – og er – en gammel tradisjon i den katolske kirke. Det skulle være et tegn på botferdighet. I riktig gammel tid kom man til kirken denne dagen iført botsklær og med aske i håret – det er herfra vi har uttrykket om å kle seg «i sekk og aske».
I mellom- og sør-Euorpa var asken man brukte fra palmegrener som hadde vært brukt på palmesøndag året før, men som nå var blitt brent opp og så ble denne asken brukt på denne måten. Budskapet i handlingen, og som presten sa, var dette: «Memento homo, quia pulvis es, et in pulverem reverteris» (Husk, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv). Presten kunne også si: «Vend om, og tro på evangeliet».
Askeonsdag er egentlig 46 dager før første påskedag, men fordi søndagene ikke ble regnet med som en del av fastetiden, regnet man at askeonsdag var 40 dager før første påskedag. Og «40 dager» er et viktig signal i den jødisk-kristne arven. I 40 dager var Jesus i ørkenen og fastet og bad, før han ble fristet av djevelen. Og i 40 år vandret Israels folk omkring i ørkenen på vei fra Egypt til det lovede landet.
Fastetiden i kirkeåret er en forberedelsestid fram mot påske. I oldkirken og middelalderen var det nokså strenge bestemmelser for hva som var tillatt og ikke tillatt i fastetiden. Men man skulle også holde faste på bestemte dager året gjennom. Onsdag og fredag var slike dager, for man mente i oldkirken at onsdag var den dagen da Judas Iskariot gikk til det høye råd og tilbød seg å forråde Jesus, og fredag var jo den dagen Jesus ble korsfestet. Selv i dag er det mange som praktiserer kristen faste ved å ha perioder med bønn og stillhet. Den troende holder seg da unna underholdning, nytelse og fest. I stedet bestreber man seg på å leve enkelt og gi av sitt overskudd til de som trenger det. Noen ganger kan fasten være preget av bot, men langt viktigere er det at fasten er en åndelig forberedelse og meditasjon; refleksjon. Det er ulike måter å markere fasten på. Noen gir penger til gode formål; disse legger de på fastebøsser i fastetiden. Andre velger bort fjernsyn i fastetiden – man forsaker noe. Spiser ikke dessert, for eksempel. Det er den samme tanken som ligger bak den gamle praksisen i Frelsesarmeen med en «selvfornektelsesuke» hver høst.
I 1886 hadde nemlig William Booth utfordret alle frelsesoffiserene i aktiv tjeneste til å gi en trosgave i forbindelse med at man var i ferd med å starte arbeid i en lang rekke land. Norge ville være ett av disse. Men en offiser, major John Carleton, hadde ikke noe å gi. Han hadde solgt forretningen sin da han ble frelsesoffiser, og hadde også solgt gulluret sitt og gitt alt dette til armeen allerede. Så han skrev på kupongen der hver enkelt ble bedt om å definere sitt trosløfte: «Ved å la være å spise pudding hver dag i ett år, regner jeg med å kunne gi 50 shilling til dette formålet». William Booth mente at offiserene trengte den maten de kunne få, og foreslo i stedet at man skulle innføre en årlig «selvfornektelsesuke» der man kunne legge litt til side for et eget formål. Dette ble en tradisjon, og først mange år senere fortalte major John Carleton at jo, i ett år hadde han latt være å spise pudding for å spare et lite beløp hver dag til Frelsesarmeens selvfornektelsesfond.
«Den faste Herren ønsker»
Ordet «solidaritet» dukker opp hos meg. Faste som en solidaritetshandling med de som trenger nettopp solidaritet, som trenger at noe stiller opp for dem.
Formålet med fasten er ikke å plage seg selv, men å stemme sinn og tanker til andakt og tilbedelse. Men det er også en måte å vise solidaritet med andre på: Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.
En slik faste er det knyttet løfter til: Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg.
God og velsignet faste til hver enkelt av dere!Amen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar