Ta korset opp

«Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort» (Matt 16,24-27).


Korset er et sentralt symbol i den kristne tro. Ser man et kors på en bygning, vet man instinktivt at her er det en kirke, eller i hvert fall en eller annen form for gudshus: Et bedehus, et menighetshus, en frikirke. Korset er noe alle kristne har felles. Grunnen til dette er selvsagt det som skjedde i påsken, da Jesus ble arrestert, torturert og til slutt drept ved at han ble spikret til nettopp et kors. Ved å gå inn på www.bibel.no fikk jeg 10 treff på ordet «kors», 19 treff på ordet «korset» og 44 treff på ordet «korsfeste».
Uttrykket om å ta sitt kors opp må ha vært en kjent talemåte lenge før Jesus selv ble korsfestet, siden Jesus brukte det i sin undervisning av disiplene lenge før påskedramaet. Korsfestelse var en henrettelsesmetode som hadde vært brukt over hele Østen i flere hundre år før Jesu tid, og var noe romerne hadde «adoptert». Det ble regnet som den mest vanærende måten å dø på, og ble først og fremst brukt mot slaver, opprørere, forrædere og kriminelle fra de nederste samfunnslagene, men sjelden mot frie romerske borgere. Det var en langsom, smertefull og grusom måte å dø på. Det finnes fortellinger om mennesker som hang på korset i flere dager før døden inntraff. Også etter Jesu ble korsfestelse praktisert. Av disiplene ble både Peter og Andreas korsfestet, ifølge tradisjonen. Det var keiser Konstantin den store, han som innførte religionsfrihet i Romerriket, som avskaffet korsfestelse som straff – det skjedde i år 315.
Når Jesus snakket om å «ta opp korset» henviste han til det som var en del av straffen, nemlig at den dømte selv måtte bære tverrstykket av korset, det han skulle bindes eller nagles til på veien mot den grusomme henrettelsen.
Jesu ord i denne teksten kan ikke forstås annerledes enn at det å tro på ham og følge ham har sin pris. Når han snakker om å «miste sitt liv for min skyld» kan det forstås bokstavelig – det er millioner av kristne som har gjort den erfaringen i løpet av kirkehistorien. Men det handler også om å la Jesus ha førsteplassen i livet og være herre i livet. Når Jesus sier at den som mister sitt liv for hans skyld, i stedet skal finne det, snakker han om å velge det virkelige livet i stedet for det halv-virkelige livet uten frelsen og nåden. Det polemiske spørsmålet om «Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?» fører tanken til en av Jesu liknelser, nemlig den om den rike bonden. Det er en liknelse om å prioritere rett og i riktige rekkefølge. Den handler ikke om å gi opp livet, men om å velge det nye livet. Et nytt liv også mens vi lever her nede på jorden.
Korsfestelse var en nedverdigende måte å dø på. Korset var et skammens symbol. De første generasjonene kristne fikk merke det på mange måter. Også i vår tid merker mange kristne denne skammen og forakten som er knyttet til korset og til det å tro på Jesus. Det er neppe særlig aktuelt for de aller fleste som leser denne andakten, men også vi må treffe noen valg og ta noen beslutninger – velge det livet som Jesus kan tilby alle dem som følger ham.

Søndagsbetraktning for 24. jauni 2012

Frelst for å tjene

Preken i Askim korps 2. søndag i treenighetstiden,
17. juni 2012 – soldatinnvielse

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det første kapittel, fra vers 35 til 51; i Jesu navn:
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Slik lyder Herrens ord!

Det er en lang tekst vi har lest sammen her i formiddag. Den kan gi stoff til mange prekener, og har også gjort det. Her i formiddag skal vi nøye oss med én.

Men først: Jeg ser det som et privilegium å få være den som holder bibeltalen i dette viktige møtet i Askim korps, med innvielsen av en ny soldat. I går var det nøyaktig 44 år siden jeg var der Sondre er i dag: Da ble jeg innvidd som frelsessoldat i Templet korps i Oslo; i Pilestredet 22. Det har skjedd mye siden den gang, både i mitt liv, i Frelsesarmeen og i samfunnet rundt oss.
Men enkelte ting er de samme. Framfor alt er dette det samme: At Herren kaller og utruster. Han kaller til frelse og han kaller til tjeneste.
Og det skal jeg prøve å si noe om i denne prekenen i formiddag.
Bibelteksten vi har lest, er en tekst om dette kallet. Kallet til frelse og kallet til tjeneste. Det er nesten så disse to går i ett. Det kan se om som de hører sammen.

Frelsesarmeen etablerte tidlig et motto eller et slagord for sine soldater: Man var frelst for å tjene. Ikke for å bli betjent, men for å tjene. Først og fremst å tjene Gud, men også sine medmennesker.
De mennene vi lest om i denne teksten ble alle med i den gruppen rundt Jesus som kalles ”apostlene” – Jesu disipler. 12 i tallet. Som Israels 12 stammer. Som Jakobs 12 sønner.
I Matteus leser vi også om at Jesus samler en gruppe disipler rundt seg; kapittel fire, vers 18-22: ”En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnet ligge og fulgte ham.
Da han gikk videre, fikk han se to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus og bøtte garn. Han kalte dem, og straks forlot de båten og faren og fulgte ham.”Følg meg og jeg skal gjøre dere til menneskefiskere.”

Det er ikke noen motsetning mellom Matteus sin fortelling og Johannes sin. Det er i bunn og grunn den samme fortellingen, men fortalt fra to forskjellige innfallsvinkler. Andreas hadde også vært med i det man i dag ville kalle ”kretsen rundt døperen Johannes” – han hadde hørt Johannes omtale Jesus som ”Guds lam”.

Jesus kalte, og han utrustet. Han ga dem han hadde kalt noe å fortelle videre. Andreas til sin bror, Filip til sin venn.
Andreas sin bror – Simon Peter - reagerte med begeistring – Filips venn – Nataniel - med skepsis. Men de responderte. De tok utfordringen.
Kallet nådde dem i ulike situasjoner.

Simon Peter holdt på med å fiske – Nataniel satt under fikentreet. Nataniel – navnet betyr ”Guds gave” eller ”Gitt av Gud”. Å sitte under fikentreet – hva var det for slags aktivitet?
Av yrke var han fisker, som både Peter, Andreas og Filip var det. Han nevnes bare to ganger ”aktivt” i evangeliene, og begge gangene i Johannes-evangeliet. Her, og i forbindelse med at Jesus åpenbarte seg for disiplene ved sjøen. Da nevnes han som en av dem som ble med Peter ut for å fiske.
Ifølge legenden var det Nataniel som var brudgom ved bryllupet i Kana, som vi leser om i Joh 2. Kana var i hvert fall hjembyen hans. Og skulle han stå brudgom, kunne han vel saktens ha grunn til å ta en tenkepause – sjekke om alt var i rute. Vi kjenner ham også under et annet navn – ”Bartolomeus”. Det er under det navnet han nevnes i listene over Jesu disipler i evangeliene. Utover det, hører vi ikke noe om ham.
Men under fikentreet satt han, og der fikk han høre fra Filip: Vi har truffet Messias. Han heter Jesus, Josefs sønn, og er fra Nasaret, noe som fikk Nataniel til å bemerke: - Kan det komme noe godt fra Nasaret?
Byen Nasaret hadde ikke noen plass i de gammeltestamentlige profetiene. Messias skulle komme fra Judea, ikke Galilea; fra Betlehem, ikke fra Nasaret. Mange har lest den bemerkningen som en bekreftelse på at Nataniel var en reflektert mann; han kunne sin bibel.
Kan det komme noe godt fra Nasaret?
Kom og se, svarte Filip. Sjekk selv. Og Nataniel kom. Og han så. Og vi leste: Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»

Jesus kalte og han utrustet:
Andreas og Filip ble først kalt. De ble utrustet med et budskap og med en frimodighet. Budskapet var: Vi har funnet Messias. Frimodigheten var å fortelle det videre. Til en bror. Til en venn.
Broren var av det impulsive slaget – han ble med og møtte Jesus.
Vennen var det litt mer ettertenksomme slaget – men han ble også med og møtte Jesus.
Og begge fikk en hilsen fra Jesus – en hilsen som bekreftet for dem begge at jo: Dette var Messias. Dette var den Gud hadde lovet å sende.
Til Simon sa Jesus: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. Det navnet betyr: Klippe. Fjell. Noe solid. Noe fundamentalt. Det var første gang Jesus så Simon, men han så denne kvaliteten i ham med det samme.
Til Nataniel sa han, som vi alt har lest: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.»
Nataniel sa ikke som vi kanskje ville sagt – eller som vi tenker vi burde ha sagt: - Å, Jesus, da! Nå bruker du altfor store ord!
I stedet svarte han: «Hvor kjenner du meg fra?»
Han syntes ikke ordene var for store. Han kjente seg igjen i dem. Men hvor visste Jesus dette fra? Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»

Det er den eneste samtalen mellom Jesus og Nataniel vi har referert i alle de fire evangeliene. Men det var en viktig samtale.
Peter og Jesus hadde mange samtaler. Noen ganger måtte Jesus irettesette Peter. Ja, det hendte at Peter syntes han måtte irettesette Jesus også, og det sier vel noe om den dynamikken det var mellom disse to. ”Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min kirke,” sa Jesus i en av disse samtalene.

Frelst for å tjene!
Slik var det gamle mottoet som jeg refererte helt i begynnelsen av prekenen her i formiddag. Frelst for å tjene – frelst for å vitne, frelst for å vinne.

Jesus kaller – og han utruster.
Han gir et kall, han gir et budskap, han gir en frimodighet.
Frimodighet til å si: Vi har funnet Messias.
Frimodighet til å si: Jeg er blitt frelst.
Frimodighet til å si: Kom og se!


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen