DEN ENESTE PORTEN


«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod» (Joh 10, 1-10).


Det sto et skilt på inngangsdøra til den gården jeg vokste opp i, på Frogner i Oslo på 1960-tallet: ”Bud bedes gå kjøkkenveien”. Den var noe som hang igjen fra mellomkrigstiden da mange i den delen av Oslo skilte skapt mellom ”pene mennesker” og allmuen. Og det hendte faktisk at det kunne stå noen og banke på døra vår i fjerde etasje, noen som hadde tatt det gamle skiltet på alvor og gått kjøkkenveien.
I John Bunyans klassiske allegoriske fortelling fra 1678, ”Pilegrims vandring”, fortelles det om en av de medvandrerne hovedpersonen Kristen møter på sin vei fra Fordervelsens Stad til Det Nye Jerusalem. I stedet for å gå gjennom den trange port, som Kristen er blitt fortalt fører inn på veien til Det Nye Jerusalem, har denne medvandreren funnet en annen og bedre port; en annen dør. Men Kristen oppdager fort at den fører galt av sted…
For den som vil inn i Guds rike, finnes det bare én port, én inngangsdør. Den døra heter Jesus Kristus.
Denne teksten er en av flere liknelser Jesus forteller over motivet ”den gode hyrde” eller den gode gjeter, som det heter i den nyeste bibeloversettelsen. Men for bibellesere flest er ”hyrde” et kjent og kjært begrep som man ikke slipper så lett. Det er dessuten et motiv med lange, bibelske røtter. Ikke bare går det tilbake til David hans kjente salme om at ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting”, den går tilbake til Abraham, ja til Abel. Hyrden har vært et sentralt motiv i Bibelen til alle tider. I evangeliene bruker Jesus det som et bilde på seg selv. Men akkurat i denne teksten bruker han det som et bilde på forkynneren, pastoren, den kristne lederen. Om seg selv sier han at han er den døra eller porten som hyrden må bruke dersom han skal være en sann hyrde.
Porten er også et kjent, bibelsk bilde. I Bergprekenen sier Jesus det slik: ”Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den” (Matt 7, 13-14). Og i Åpenbaringsboka – der det også er Jesus som taler – heter det: ” Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg” (Åp 3,20). På mange bilder kan man se Jesus stå foran en port eller en dør og banke. Og på noen av disse bildene holder han et lam på armen. Da går de opp i en slags høyere enhet, disse to metaforene: Hyrden og døra. ”Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite”, sier Jesus i dagens tekst.
Det finnes bare én vei og bare én port inn i Guds rike. Den veien og den porten er Jesus – det er bare ved å tro på ham vi kan bli frelst. Han er hovedporten. Vi trenger ikke gå kjøkkenveien.

Publisert som søndagsbetraktning i Smaalenenes Avis 21. april 2012