Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias (Matt 16, 13 – 20).
Mange bibeltekster er kjent gjennom de overskrifter man har gitt dem.
Slike overskrifter gir gjerne essensen i det som er bibelteksten, men samtidig kan slike overskrifter gjøre at en del nyanser blir borte.
Det gjelder også denne teksten, som gjerne omtales som «Peters bekjennelse».
Teksten forteller nemlig om mer enn at Peter avla en bekjennelse og så hvem han trodde Jesus var. Ikke minst forteller den om de visjoner Jesus hadde for den disippel som var den mest synlige i disippelflokken, og kanskje den som sto ham nærmest: «Salig er du, Simon - du er Peter, og på denne klippe skal jeg bygge min menighet».
«Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»
Dette var spørsmålet Jesus stilte.
Vi kjenner oss sikkert igjen i dette spørsmålet: Et behov for å vite hva folk mener og synes om oss som mennesker, om det vi står for, om det vi representerer. Hva synes folk om meg? Hva sier de om meg? Hva synes de om jobben jeg gjør? Hva sier de om den?
«Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»
Det var ulike meninger om Jesus også mens han levde her nede, men alle de meningene som disiplene refererte for Jesus tilsa at Jesus ikke var noen hvemsomhelst.
"Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en annen av profetene."
Folk hadde grepet fatt i at Jesus måtte være en lærer fra Gud.
Allerede Nikodemus hadde sagt det til Jesus da han oppsøkte ham sent en kveld, en natt: "Vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham."
Om det så var en foraktet og utstøtt samaritansk kvinne, så forsto hun dette: "Herre, jeg ser at du er en profet!"
"Men dere," sa Jesus til disiplene. "Hvem sier dere at jeg er?"
Da er det Simon Peter tar ordet, og taler, kanskje på alles vegne, og i hvertfall på egne: "Du er Messias, den levende Guds Sønn."
Du er Messias!
Troen på Messias var noe reelt og virkelig for en jøde. Messias var den frelser og redningsmann som Gud hadde lovet å sende, og som jødene hadde ventet på i hundrevis av år.
Messias-forventningene hadde fått forskjellige former, fra en åndelig redningsmann som skulle frelse folket fra deres synd, til en politisk redningsmann som skulle kaste okkupantene i landet - i den aktuelle situasjonen var det romerne som skulle kastes ut. Det var denne forestillingen som dominerte på Jesu tid.
"Men hvem sier dere at jeg er?" spurte Jesus.
Peter så ikke bare at han så på Jesus som en messias-skikkelse, men som Messias - Den levende Guds sønn.
"Dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i Himmelen," utbrøt Jesus. Dette har du ikke tenkt ut på egen hånd, Simon! Dette er ikke noe din forstand har vist deg! Dette er blitt åpenbart for deg ved Den Hellige Ånd.
Man kan ikke lese denne beretningen uten å gripes av den begeistringen Jesus legger for dagen. Det er åpenbart at han fryder seg over Peters svar. Med sin bekjennelse satte Peter som den første i disippelflokken ord på dette: Jesus er Messias. Peter, anføreren i disippelflokken, var den første i flokken som så dette.
Disippelen sa noe om Mesteren - Mesteren sa noe om disippelen: "Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden skal være bundet i himmelen og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen."
Disse to utsagnene henger nøye sammen.
Peters bekjennelse og Peters utnevnelse kan ikke ses isolert fra hverandre.
De hører sammen.
Hadde ikke Peter bekjent sin tro på Jesus som Messias, kunne ikke Jesus sagt at han - Peter - skulle bli den klippe han ville bygge sin menighet på.
Når Jesus kalte Peter en klippe, var det langt mer enn et ordspill. Ordet "Peter" betyr nemlig "Klippe". Jesus ga Peter en lederrolle i urmenigheten og i kirkens historie. Vi kan si det slik: Simon Peter var den første av disiplene som ble utnevnt til apostel, pionértjenesten i Guds rike, de som Gud kaller til helt spesielle oppgaver, de som går foran når Guds rike er i vekst.
Teksten sier også noe om hvordan Jesus ser på de som følger ham og tror på ham.
Han ser de kvaliteter som bor i et slikt menneske.
Han ser ikke bare hva du ER, men hva du kan BLI.
Som Simon.
Litt skrytete, litt brautende. Snar til å ta ordet. Litt for snar, noen ganger.
Slik ble han nok oppfattet av mange. Jesus så lenger enn dette. Skapte deg, Simon - dannet deg, Peter.
Hvem sier vi at Jesus er?
Har vi svart på det spørsmålet, vil han kunne si oss hvem og hva han vil at vi skal være.
Publisert i Smaalenenes Avis 3. juli 2010
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar