Preken for fjerde søndag i påsketiden, Arendal korps 7. mai 2017
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det 16. kapittel, versene 16 til 22; i Jesu navn:
«Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg» og: «Jeg går til Far»? Hva mener han med «om en liten stund»? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»
Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg»? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere» (Joh 16, 16 – 22).
Slik lyder Herrens ord!
Jeg vet ikke hvor mange av dere som følger med på serien «Nytt liv i East End» på fjernsynet. Den handler om en gruppe jordmødre og sykepleiere knyttet til et sykehus på Londons østkant – «Nonnatus House». På engelsk heter serien «Call the Midwife» - kontakt jordmoren.
Fødsler er jo en viktig del av en jordmors arbeid, og det er det også i denne serien.
Men hvorfor snakker jeg om denne serien – som for øvrig er en fin serie som både Greta og jeg følger med på?
Svaret ligger i hvert fall delvis i teksten vi har lest: «Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden».
Jesus holder en slags avskjedstale med disiplene i denne teksten. Men det er en betinget avskjed; en foreløpig avskjed.
Vi som er foreldre har nok opplevd at barna våre, når man skulle reise bort eller kanskje bare dra på jobb, spurte: -Du kommer vel igjen?
Når vi leverte dem i barnehagen: - Du kommer vel igjen?
Det var dette Jesus ville forberede disiplene på: «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Dette klarte ikke disiplene å tyde. Hva mener han? Hva betyr dette at så ser vi ham ikke og så skal vi se ham igjen? Og hva mener han med «en liten stund»?
Hva er «en liten stund» i Guds rike?
Den kristne kirke har ventet i to tusen år på at Jesus skal komme igjen, og hele tiden har dette vært tidsperspektivet vi har hatt: Jesus kommer snart!
Man kan fort komme til å tenke, som en frelsessoldat i et korps jeg var leder for, og som sa det slik: «Dette at Jesus kommer snart; det snakket de om da jeg var ung også!»
Hva mener han med «en liten stund»?
La oss se litt på hvor Jesus og disiplene var da denne samtalen fant sted.
Men la oss først se på hvor vi selv er.
Det er fjerde søndag etter påske.
Vi er med andre ord i oppstandelsestiden.
Vi er i perioden mellom Jesu oppstandelse og Jesu himmelfart; disse 40 dagene som vi vet praktisk talt ingenting om. Vi vet ikke hva Jesus og disiplene snakket om; vi vet ikke hva Jesus underviste dem om; vi vet ikke om det skjedde noen mirakler i denne tiden, noen helbredelser eller andre mektige gjerninger.
Vi leser om et par episoder der Jesus åpenbarte seg for disiplene. Den mest kjente av disse er vel den som iblant kalles «Peters konfirmasjon». Om den står det at dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han hadde stått opp fra de døde. Han var med andre ord ikke sammen med disiplene «dag og natt» i denne perioden.
Den samtalen som er dagens tekst fant sted på skjærtorsdag.
Den fant sted mens Jesus og disiplene satt sammen rundt bordet og Jesus holdt det som gjerne kalles hans avskjedstale til disiplene. I neste kapittel kan vi lese den bønn han ba for dem – Jesu yppersteprestlige bønn, som den ofte kalles, og som begynner slik: «Far! Timen er kommet!»
Men her og nå – i det øyeblikket som teksten vår fanger opp – heter det: «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Og disiplene undrer seg: Hva mener han med det? Hva mener han med «en liten stund»?
Hva er det Jesus sier?
Han forbereder dem på avskjeden – men han forbereder dem også på gjensynet.
Vi kan lese denne teksten i lyset fra oppstandelsen.
Disiplene hadde ikke fått se dette lyset ennå der de satt rundt bordet og hørte på Jesus.
En avskjed og et gjensyn.
En midlertidig avskjed, men et varig gjensyn.
Og så bruker Jesus dette eksistensielle bildet, dette eksistensielle poenget: Han sammenlikner det som skal skje med en fødsel:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.»
Jeg vet ikke mye om hvordan det oppleves å være en fødende kvinne, men jeg har da vært til stede ved en fødsel.
Jeg har sett det på nært hold: Smerten mens det sto på – gleden da det var over.
Gleden!
Takknemligheten!
Undringen!
Der var du jo!
Der var barnet som hun hadde båret under hjertet i mange måneder!
Der lød skriket – livstegnet – som alle ventet på.
En forbigående smerte som gir en varig glede!
Oppstandelsen var det som lå og ventet på disiplene, etter adskillelsen
Adskillelsen ved Jesu lidelse og død, men så: Oppstandelsen!
Den neste adskillelsen var ved Jesu himmelfart.
Da leser vi ikke om noen angst eller sorg; da var det forventning.
Forventning til at han skulle sende Den Hellige Ånd, slik han hadde lovet, og til at han skal komme igjen, som han også har lovet.
Og der er vi i dag.
Vi lever i denne forventningen.
Vi vet at han skal komme igjen – «om en liten stund».
Han skal se oss og vi skal se ham. «…og hjertet vårt skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra oss».
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen
